Juridiske valgfag som peker fremover

Et knippe nye valgemner peker frem mot hva som vil kreves av juristen i fremtidens arbeidsliv.

To studenter som holder foredrag i klasserom

I flere emner kan studentene lære å formidle jus gjennom å selv å være lærere. Her er tidligere studentassistenter Casper Herlofsen og Nicole M. Versland i aksjon (foto: UiO)

Flere valgemner har kommet til de siste årene som svarer på voksende behov i arbeidslivet. Du kan lære programmering og å forstå kunstig intelligens, du kan lære å løse tvister utenfor rettssalen, du kan bedre forstå prossesene rundt nye lover, og mye mer.

I tillegg, emnene gjør også nye ting i undervisningen. Den er mer praktisk rettet, og studentene aktiveres og er mer i sentrum av undervisningen.

Felles for de nye emnene er at de har en tilknytning til fakultetets nye senter for fremragende utdanning, Centre for Experiential Legal Learning (CELL). Senteret jobber med å utvikle jussutdanningen, og prøver ut undervisningsformer som vil gi bedre læring for studentene.

Se nettsidene til emnene:

Digital kompetanse og "people skills"

Tradisjonelt har mange forbundet juristen med en "dommer-rolle": du skal sette deg inn en sak, og som en nøytral part skal du vurdere og veie for og i mot.

De senere år har flere andre roller og ferdigheter vokst frem som viktige for juristen. Teknologiutvikling, rettsliggjøring og andre trender skaper nye behov i samfunnet. Digital kompetanse, kommunikasjonsferdigheter, evne til å megle og forhandle og enn større forståelse for jussen i samfunnet vil gjøre deg bedre rustet for juristjobber.

– Det er viktig at studiet gjør deg i stand til å anvende jussen i den virkelige verden, ikke bare på papiret, sier Aina Ertzeid, tingrettsdommer ved Oslo tingrett, og medlem av Det juridiske fakultets arbeidslivspanel.  Dette krever blant annet øvelse i praktiske ferdigheter, bevissthet om egen rolle i ulike situasjoner og forståelse av den virkeligheten som reglene skal fungere i.

Det juridiske fakultet i Oslo og CELL møter dette behovet gjennom prosjekter som "Den digitale jurist", og målbevisst arbeid for å få mer erfaringsbasert undervisning i studieprogrammene. Utkommet er blant annet valgemner som lærer deg de nye juristferdighetene, med praktisk rettet undervisning.

Les også: Hva er erfaringsbasert undervisning?

Virkelighetsnært

Forelesningen har absolutt en rolle i undervisning, men er ikke nødvendigvis det som best forbereder deg på arbeidssituasjonen og når du beveger deg bortenfor teorien.

– I vårt emne lærer studentene gjennom å gjøre, sier Nicole Versland. Hun har vært studentassistent på emnet JUS5070 Forhandlinger. – Noe av undervisningen er selvfølgelig teoretisk, men vi vil at studentene skal ta teorien i bruk i virkelighetsnære situasjoner. Derfor har vi mye studentaktiv undervisning, som rollespill og oppgaver med caser.

Studentassistent Nicole Marie Versland
Nicole Versland er en av studentlederne i Centre on Experiential Legal Learning (CELL), og er tidligere studentassistent på emnet JUS5070. Bildet er fra et CELL-seminar. I bakgrunnen ser vi faglærer Jon Christian F. Nordrum (foto: Egil Jahren/UiO) 

Også de andre emnene har studentaktiverende og virkelighetsnær undervisning, og ofte skal studentene samarbeide. I JUS5502 – Lovgivningslære har studentene jobbet i grupper med ulike prosjekter, og samarbeidet med en ekstern partner om å lage en lovutredning eller lovutkast. På emnet JUS5671 – Legal Technology har studenter lært seg programmering, og har i grupper utviklet app'er.

– Erfaringsbasert undervisning gir dypere læring og mestringsfølelse, og du vil få bedre forståelse for pensum, forklarer Versland. – I tillegg blir undervisningen mer arbeidslivsrelevant.

På nettsidene for emnene finner du mer info om undervisningen.

Se også: – Jus er definitivt et viktig verktøy i kampen for å redde miljøet

Et nåløye

portrett av Tobias Mahler
I emnene til faglærer Tobias Mahler får studentene prøve seg på praktiske oppgaver (foto: Egil Jahren/UiO)

Flere av emnene har begrenset antall plasser. I noen emner må du skrive et motivasjonsbrev eller undervisningen er obligatorisk.

– Fordi studentene får en tettere oppfølging, har vi valgt å ha et tak på antall studenter som kan delta, forklarer Tobias Mahler, faglærer for emnene JUS5690 Robot Regulation og JUS5671 Legal Technology. – Vi vil være sikre på at studentene som melder seg er motiverte.

Enn så lenge får de fleste studentene som melder seg plass, men det er økende søkning til emnene.

– Tidligere studenter sier de føler seg mer sett og hørt enn i ordinær undervisning, og de har fått stort utbytte av å samarbeide, sier Mahler. – Det ser ut til at jungeltelegrafen har gjort sitt, det blir i alle fall stadig flere studenter som ønsker opptak til emnet.

Mer erfaringsbasert undervisning er også på vei inn i de obligatoriske emnene i jusstudiet. Allerede er det på plass prosedyrekurs i 2. studieår, på 3. studieår er det innført en forhandlingsøvelse og det kommer snart tilbud om en frivillig øvelse med utgangspunkt i styremøter. 

Hva er Centre on Experiential Legal Learning (CELL)?

Senteret ble etablert i 2018 som Det juridiske fakultets satsing på utvikling av jusutdanningen. I 2019 fikk senteret tildelt status som Senter for fremragende utdanning (SFU) av Diku.

CELL er et ressurssenter for utvikling av nye undervisningsformer, eksperimentering med teknologi i læring og samarbeid med arbeidsliv og akademia.

CELL er opptatt av å inkludere studenter i planlegging og utvikling av jussutdanningen. Studenter er med i senterets ledelse, og CELL jobber for at studenter i større grad også skal undervise.

Senteret samarbeider med UiB og UiT, som sammen har etablert CELL Norge.

Les mer på nettsidene til CELL

Publisert 28. apr. 2021 21:12 - Sist endret 27. mai 2021 10:09