Tid og sted for prøveforelesninger
Bedømmelseskomité
- Professor Alf Petter Høgberg, Universitetet i Oslo, leder
- Professor Aanund Hylland, Universitetet i Oslo (1. opponent)
- Førsteamanuensis Jon Petter Rui, Universitetet i Tromsø (2. opponent)
Leder av disputas
Fungerende dekan Kåre Lilleholt, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Rettsavgjørelser treffes under henvisning til eksternt gitte kriterier i materielle retts-normer, forstått som relasjoner mellom betingende fakta og rettsfølger. Avgjørelsene genereres i hierarkisk ordnede kollektive beslutningsmekanismer, som aggregerer individuelle bedømmelser.
Usikkerhet er et systematisk trekk ved slike avgjørelser. Usikkerhet kan gjelde betingelsessiden for normer og strukturen til de materielle normene.
Hovedhypotesen er at under usikkerhet får utformingen av de prosessuelle beslutningsmekanismene systematisk betydning for de resulterende avgjørelsene. Dette demonstreres gjennom analyse av faktisk virkende mekanismer i norsk sivil- og straffeprosess. Analysen gjennomføres ved at rettsnormer representeres ved bruk av funksjonsbegrepet fra matematikk og grunnleggende begreper fra sannsynlighetsteori.
Det formuleres modell-forutsetninger som i stor grad reflekterer idealiserte normative krav. Rettsanvendere identifiseres med materielle normer og antas å opptre på en ikke-strategisk måte. Det innføres evalueringskriterier for beslutninger under vage begreper eller ikke-determinative normer (stikkord: legalitetsprinsippet, May’s teorem og majoritetsbeslutninger) som muliggjør særlig skarpe karakteristikker av beslutningsmekanismene (stikkord: type I og type II feil).
Avhandlingen inkluderer en detaljert analyse av en særskilt virkende dobbelt-prosessmekanisme (fagdommernes tilsidesettelse av frifinnende jurykjennelser med etterfølgende meddomsprosess). Det konkluderes at mekanismen er i strid med folke-rettslige forpliktelser.
De såkalte Taxquet-dommene i EMD, og utbredt kritikk av at jurier ikke (eksplisitt) begrunner kjennelser, har ført til reperkusjoner i flere jurisdiksjoner, herunder Norge. Ved integrasjon av resultater fra logisk aggregeringsteori vises at innføring av et slikt begrunnelseskrav kan få negative konsekvenser for tiltaltes stilling.
Under forutsetning av eksogent gitte korrekte resultater, drøftes også epistemiske aspekter ved domstolsdesign. Under alle konseptualiseringene av jus, stilles det spørsmål ved innretningen av det hierarkiske avgjørelsesregimet. Dette, og andre spørsmål som påkaller funksjonell analyse, ikke kan besvares tilfredsstillende innenfor den tradisjonelle modellen for rettslig argumentasjon. Utvikling av en kumulativ rettsteori krever åpning mot andre fag.