En fullsatt storsal i Litteraturhuset satt musestille da fire fanger fra Ullersmo fengsel åpnet arrangementet «Isolasjon og tvangsmidler i fengsel – blir det bedre nå?»
Fangene fortalte sterke historier om håp og ønske om tilbakeføring til samfunnet, men også om skjellsettende opplevelser og mangel på rehabilitering i en kriminalomsorg med knappe ressurser. Ikke minst advarte Kontaktutvalget ved Ullersmo mot at også de nye lovendringene som er foreslått, fortsatt vil gi Kriminalomsorgen svært vide fullmakter til tvangsbruk og innlåsing.
Største lovendring på 20 år
Det var et bredt spekter av aktører og eksperter som formidlet kritiske innspill fra vårens høring om regjeringens lovendringsforslag.
Forslagene kom som følge av Sivilombudets særskilte melding til Stortinget om isolasjon og mangel på sosial meningsfull kontakt i norske fengsler i 2019. Dette er det sterkeste virkemiddelet Sivilombudet har overfor forvaltningen.
Lovforslagene utgjør de største endringene på området siden ny straffegjennomføringslov i 2001. Ifølge Senterpartiet og Arbeiderpartiet skal de sikre mer fellesskap i norske fengsler. Det gir de imidlertid ikke gode nok garantier for, skal vi tro de mange juristene som påpeker hvordan lovforslaget på ulike måter tillater for mye innlåsing.
Elefanten i rommet: Lite ressurser
Det er på tide og bra at det kommer endringer, sier leder for Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Maria Hessen Jacobsen. Hun mener lovendringsforslagene, sammen med flere gode forslag og initiativ, gjør både rettssikkerhet og realitet bedre.
Men grensene loven setter, gjør også at Kriminalomsorgen kan legge seg tett opp til minstestandardene, ifølge advokaten.
– Av erfaring vil fengslene også gjøre dette ved behov, og mange innsatte vil ikke tåle det. Mangler du penger til folk og program, blir nøkkel, lås og isolasjon løsningen. Departementet skriver rett ut at økonomi og bygning hindrer oss i å gi klar rett på minst åtte timer utlåsning i døgnet, påpeker Jacobsen.
Grav alvor
Ambisjonsnivået i lovforslagene er pinlig lave, ifølge menneskerettighetseksperten.
– Vi kan ikke leve med en situasjon der realiteten inne i fengslene styres av domstolens nedre grenser for nedverdigende behandling.
Det som står på spill er grav alvor, advarer Jacobsen.
– Ytterste konsekvens av mangler i lovverk og ressurser, er alvorlig helseskade, på innsatte eller nå også ansatte. Tap av liv er den ytterste konsekvensen av for dårlige soningsforhold.
Uklare roller
og regler
Regelverket gir ansatte i Kriminalomsorgen vanskelige oppgaver, som når de blir satt til å føre tilsyn med psykisk syke i sikkerhetscelle og belteseng. Det bør gjøres av helsepersonell, ifølge visepresident for fag og profesjon i Norsk Psykologforening, Arnhild Lauveng. Også høgskolelektor Sven-Erik Skotte ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS, etterlyste klarere rollefordeling i slike situasjoner.
Kristina Davidsen, advokat og styremedlem i Norsk forening for kriminalreform KROM, etterlyste samtidig implementering av internasjonale minstestandarder for tilsyn og varsling ved helsefarlige soningsforhold og særlig ved isolasjon. Disse er verken foreslått som en del av det nye lovverket eller som en del av de nye retningslinjene for fengselshelsetjenesten, som også var på høring i vår.
Mer brukermedvirkning i fremtiden?
Svært mange aktører og eksperter på feltet utarbeidet omfattende uttalelser i regjeringens høring denne våren. Det var et utvalg av disse som ble formidlet til de oppmøtte på Litteraturhuset.
På sensommeren leverte også flere kontaktutvalg i norske fengsler uttalelser i høringen. Det ble mulig da Justis- og beredskapsdepartementet ga dem utsatt frist og ba Kriminalomsorgsdirektoratet om å sørge for at de fikk mulighet til å skrive høringssvar, på oppfordring fra Skandinavisk isolasjonsnettverk ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
Johan Lothe fra Wayback minnet om at brukermedvirkning ikke er å bli presentert en løsning, men å delta i arbeidet med å utarbeide endringene.
– Regjeringen må lytte til Sivilombudet, som nå ber om at det legges bedre til rette for at også innsatte involveres i saker som berører dem framover, var oppfordringen fra stiftelsen, som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet.
Se også:
Fakta:
Isolasjon og tvangsmidler i fengsel: Blir det bedre nå? ble arrangert av Skandinavisk isolasjonsnettverk, Jussbuss og Norsk forening for kriminalreform (KROM) med støtte fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Arrangementet ble muliggjort gjennom permisjoner og tilrettelegging fra ansatte og ledelsen ved Ullersmo fengsel. Et opptak av arrangementet vil bli publisert på et senere tidspunkt.