English version of this page

Digital kriminologi

Digital kriminologi samler forskere som er interessert i digitaliseringens innvirkning på alle områder av kriminologien. Forskerne undersøker hvordan teknologier og den økende betydningen av digitale data påvirker kriminaliteten og kriminalitetskontrollen, i tillegg til de tilsvarende endringene i aktørskap, verdier, makt, styring, kunnskaps- og meningsdannelse.

Om forskningsområdet

Digitale enheter og praksiser gjennomsyrer alle deler av kriminologien. Kriminologer må kunne identifisere og analysere teknologiene, praksisene og de sosiale dynamikkene som følger av dette. Mange aspekter ved digitalisering bygger på analoge prosesser for systematisering av kunnskap om kriminalitet og kontroll. Samtidig medfører fremveksten av digitale offline- og online-teknologier, big data, plattformer, algoritmer og kunstig intelligens betydelige endringer.

Digitalisering skaper nye typer kriminalitet, lovbrudd og ofre, samtidig som den påvirker kriminalisering, overvåkning, polisiær virksomhet, rettssystemet og straff. Når teknologier gir opphav til nye former for prosesser, påvirker de også individers og institusjoners innflytelse. Som et resultat endres sentrale kriminologiske temaer som samfunnsverdier, etikk, makt, demokrati, styring, kontroll, legitimitet og kunnskapsproduksjon.

Tekstalternativ til video (norsk tekst).

Mål

Med de raske endringene i samfunnet, er det viktig å reflektere over hvordan digitalisering endrer kriminologiske fenomener. Forskere som er interessert i digital kriminologi undersøker sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtid, mellom det analoge og det digitale, og mellom lav-teknologi og høy-teknologi og samhandling mellom mennesker. Et hovedmål for digital kriminologi er å belyse teknologiske prosesser og tankemåter som ofte forblir skjulte i komplekse systemer. Fagområdet utfordrer også de vanlige oppfatningene om hva digitale teknologier gjør.

For å utvikle fagområdet videre, møtes forskerne innen digital kriminologi regelmessig i Faggruppe om digital kriminologi. Der utvikler forskerne nye forskningsspørsmål, teoretiske perspektiver samt metoder og praktiske tilnærminger til prosjekter i konstant skiftende miljøer. Fokuset ligger på kunnskapsdeling og samarbeid mellom studenter på både bachelor-, master- og doktorgradsnivå. De ønsker også aktivt å bidra til offentlige debatter og politiske diskusjoner.

Interesseområder

Forskere integrerer sine spesifikke ekspertområder med digitaliserte kontekster, som for eksempel narkotikamarkeder, straff og fengsling, sikkerhetsstudier, domstolspraksis, migrasjon og grensekontroll, radikalisering, kriminalteknikk og politiarbeid.

Temaene inkluderer

  • teknologienes rolle i kriminalitet og kontroll
  • nettrepresentasjoner av mennesker og praksiser, selvpresentasjon, subkulturer
  • digitale statlige og sivile praksiser og deres samhandling
  • privatisering av kunnskap og kompetanse
  • internasjonal dynamikk, samarbeid og teknologi-eksport
  • videoer, visualiseringer og det teknologiske blikket
  • informasjonsinnsamling og arkiver, registre, databaser
  • laboratorier, dataarbeid, digitale og dataprakser, rutiner og hverdagspraksiser
  • forutsigelses- og forebyggingspraksiser
  • utvidede forståelser av personvern og offentlighet, risiko og tillit
  • diskriminering og bias, diskurser om lovlighet og regulering
  • radikalisering, informasjonspolitikk og ekkokamre, propaganda, narrativer og innramminger på digitale plattformer
  • konfluens av biologi og teknologi, biometrisk og genetisk overvåkning
  • ulike muligheter til Internett-tilgang og digitale tjenester, på grunn av kontroll, mangel på teknologiske ressurser eller digital kompetanse
  • digitale metoder: offline og online, digitalt og ikke-digitalt, spørsmål om tilgang til befolkninger online, om innsamling av data online, etikk, digitale etnografier

Utvalgte forskningsprosjekter

Studieemner

Utvalgte publikasjoner

  • Kaufmann, Mareile and Heidi Mork Lomell (ed.), De Gruyter Handbook of Digital Criminology. Walter de Gruyter (De Gruyter). ISSN 978-3-11-106193-1. p. 1–19. doi: https://doi.org/10.1515/9783111062037
  • Vestad, M. (2024). The persistent attractions of low-tech: Challenging the efficiency paradigm of forensic technology. International Journal of Police Science & Management, 26(2), 292–301. https://doi.org/10.1177/14613557241231164

Bildet kan inneholde: utgivelse, bok.

Kontakt oss om digitalisering og ...

Rettssaler, rettsmedisin og rettferdighet:

Historie:

Kunnskapsproduksjon:

Politi og samfunn:

Straff og fengsler:

Overvåkning:

Migrasjonskontroll:

Se også

Publisert 31. mars 2025 10:58 - Sist endret 20. jan. 2026 08:19