Ny førsteamanuensis i rettssosiologi

Anette Bringedal Houge har vært spesielt opptatt av strafferettens rolle og de utilsiktede konsekvensene av rettsliggjøring. Hun trekker en linje fra det som skjer på det politiske planet til konsekvensene rettslige tiltak fører med seg for berørte grupper og enkeltmennesker i samfunnet.

Hva slags forsker er du?

– Jeg er litt usikker på hva du spør om her, men jeg er i alle tilfeller kvalitativt orientert. Jeg har først og fremst gjennomført omfattende kvalitative dokumentstudier, men også intervjustudier i og utenfor Norge, og feltreiser til Rwanda, Haag, Bosnia, og Republika Srpska.

Seksuell og politisk vold

Bringedal Houge forskning favner bredt. Hun har tatt for seg strafferettens kunnskapsproduksjon og rolle i samfunnet, institusjonelle responser på seksuell og politisk vold, forholdet mellom internasjonale forpliktelser og nasjonal praksis, utøver- og utsatte-perspektiver, profesjonskunnskap og -praksis.

Hvilke temaer forsker du på?

– Tematisk har jeg brukt mye tid på konfliktrelatert seksuell vold, men også illegitime drap i krig, torturutsattes rettigheter og rehabiliteringsmuligheter, seksuell vold i fredstid, og hatkriminalitet, forteller hun.

Akkurat nå jobber Bringedal Houge med en artikkel om hatkriminalitet og norske domstolers grensedragninger i disse sakene. Den skriver hun sammen med førsteamanuensis Carola Lingaas og forsker Rune Ellefsen.

I tillegg jobber hun med et prosjekt om torturutsatte flyktningers rettigheter og rehabiliteringstilbud i Norge. Kriger, konflikter og diktaturer kjennetegnes gjerne av mer og mindre utstrakt bruk av tortur og grusom eller nedverdigende behandling eller straff. Og det fører til tvungen migrasjon. Da er det helsemyndighetene i mottakslandene som har ansvar for å behandle og hjelpe disse menneskene. Rehabilitering krever imidlertid at torturofre identifiseres og at helsevesenet er tilrettelagt for å møte deres behov.

– Sammen med dyktige medisinstudenter ser jeg nærmere på i hvilken grad og på hvilken måte dette (ikke) er tilfellet i Norge.

Prosjektet springer ut av en større studie som ble satt i gang da Bringedal Houge jobbet i Røde Kors.

Etiske utfordringer i forskning

Bringedal Houges forskning handler ofte om mennesker i sårbare livssituasjoner. Noe som også medfører etiske utfordringer.

– Jeg er generelt opptatt av forskningsetikk, og det jeg kaller representasjonsetikk spesielt. Det gjelder særlig forskning som handler om eller tar utgangspunkt i mennesker i sårbare livssituasjoner, slik rettssosiologisk og kriminologisk forskning gjerne gjør. Et av mine favorittprosjekter det siste året har vært arbeidet med en lærebok om forskningsetikk, forteller Bringedal Houge. 

Boken blir utgitt av Universitetsforlaget før jul og er redigert sammen med postdoktor Anja Emilie Kruse. Den inneholder flere bidrag fra forskere ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS).

Konvergensmiljøet Evidently Rape

Bringedal Houge er ikke ukjent for instituttets ansatte. I 2017 forsvarte hun sin doktorgradsavhandling i kriminologi.

De siste årene har hun vært postdoktor i konvergensmiljøet Evidently Rape, og samarbeider tett med universitetslektor Solveig Laugerud. Prosjektet ledes av professor May-Len Skilbrei. Begge er ansatt ved IKRS.

 – I dette prosjektet undersøker vi hvordan medisinske og rettsmedisinske eksperter i Norge forstår, forklarer og oversetter funn fra seksuelle overgrepsundersøkelser til rettslig behandling. Et omdreiningspunkt for meg i analysene er vekselvirkningene mellom rettsliggjøringen av medisinsk praksis på den ene siden, og naturvitenskapeliggjøringen av rettens forståelse på den andre, og hvordan disse prosessene kommer til uttrykk i de ulike profesjonenes behandling av voldtektssaker, forteller Bringedal Houge.

Bringedal Houge vil ferdigstille dette prosjektet i sin nye stilling.

Flere av studentene kjenner henne allerede fra emnet KRIM2953 – Criminological Perspectives on Gender, Sexuality and Violence, som hun har hatt emneansvar i flere år. Dette semesteret er hun faglærer på emnet JUS4122 – Rettssosiologi 1 sammen med professor Peter Scharff Smith.