Hvorfor involverer noen mennesker seg i kriminalitet? Hvorfor fortsetter de, og hvordan kommer de seg ut? Hvordan forstår innsatte i fengsel sin egen livshistorie? Hva er likt og ulikt på tvers av land, kontinenter og kjønn?
Professor Sveinung Sandberg ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) er tildelt prestisjetunge Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet for å finne svar.
Forskningsprosjektet Life-Course Trajectories to Crime Globally (CRIMLIFE) er verdens første storskala, komparative studie av kriminelle livsløp. I motsetning til det meste av eksisterende forskning på feltet, rettes blikket mot Øst-Europa, Afrika og Asia og ikke mot vesten:
– Jeg er veldig glad for tildelingen. Kriminalitet i det globale sør og livshistorieperspektiver er understuderte felt i kriminologien, så dette er det veldig viktig å forske på, sier Sandberg.
ERC Advanced Grants
- Det europeiske forskningsrådet (ERC) støtter grensesprengende forskning gjennom attraktiv, langsiktig finansiering innen alle fagfelt.
- ERC Advanced Grants retter seg mot etablerte forskere med en forskerkarriere som viser at de er ledende innenfor sitt fagfelt.
- Det innvilges inntil 2,5 millioner euro for inntil fem år.
Tre tildelinger til UiO i denne runden
Av fem tildelte stipender til norske søkere, går tre til forskere ved UiO:
- Professor Sveinung Sandberg, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet
- Professor Scott Gates, Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
- Professor Thomas Kjeller Johansen, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Det humanistiske fakultet
Tøff konkurranse i Norden og Europa
UiO ligger nå som nummer to i Norden i antall tildelinger siden oppstarten av rammeprogrammet i 2021. Tre tildelte stipender av totalt 19 søknader denne runden, gir en suksessrate på 21 prosent, mens snittet i Europa er 11 prosent.
Københavns Universitet og Universitetet i Aarhus mottok fire stipender hver, mens Stockholms universitet og Lunds universitet, i likhet med UiO, mottok tre. Aalto-universitetet i Finland fikk ett.
900 intervjuer med innsatte
Prosjektet er en forlengelse av det snart avsluttede prosjektet Crime in Latin America (CRIMLA), som også ledes av Sandberg. Mens CRIMLA har konsentrert seg om Latin-Amerika, får det nye prosjektet et bredere, komparativt perspektiv på tvers av fire verdensdeler.
Hoveddelen blir kvalitative livshistorieintervjuer med 300 innsatte i fengsler i seks ulike land: Norge, Tsjekkia, Tyrkia, Nigeria, India og Colombia. For å skape tillit og for få mer nyanserte og bedre data, skal deltakerne intervjues flere ganger. Til sammen vil det dermed bli 900 intervjuer. Parallelt skal det gjennomføres kvantitative spørreundersøkelser i de samme landene, med mål om å samle inn data fra minst 1000 innsatte per land.
De seks landene er nokså ulike både politisk, økonomisk og kulturelt, og har vidt forskjellige utfordringer knyttet til kriminalitet.
– Vi er svært nysgjerrige på om – og hvordan – innsattes livshistorier og veier inn i kriminalitet varierer mellom ulike samfunnskontekster, sier Sandberg og utdyper:
– Er det store forskjeller, eller er det noen mønster som går igjen på tvers av svært forskjellige sosioøkonomiske forhold, historie og kultur? Det kan handle om hvilken rolle staten har, hvilken rolle familien har og hvilken rolle arbeidslivet har.
Norske forhold finnes det allerede en god del forskning på, men tas med i studien for å få data som er direkte sammenlignbare. At kriminalitet for tiden er høyt på den politiske dagsorden, bidrar til å gjøre dette ekstra interessant, synes professoren:
– Kanskje kan Norge lære noe av det vi finner i andre land, og motsatt?
Halvparten skal være kvinner
Det meste av tidligere kriminologisk forskningslitteratur på fengselsinnsatte, handler om menn. Spesielt utenfor vesten. Årsaken er enkel, forklarer Sandberg: På verdensbasis er bare omtrent fem prosent av innsatte kvinner. I CRIMLIFE skal halvparten av intervjuobjektene være kvinner.
I utvalget av prosjektdeltakere legges det også vekt på bredde i type kriminalitet:
– De innsatte plukkes ut slik at vi får en ganske bred spredning av «tradisjonell» kriminalitet. Noen vil være dømt for drap, noen for ran og utpressing, og andre for narkotikaforbrytelser, eksemplifiserer han.
Life-Course Trajectories to Crime Globally (CRIMLIFE)
• Verdens første store globale studie av hvordan mennesker havner i – og kommer seg ut av – kriminalitet. Kombinerer kvalitative livshistorieintervjuer med kvantitative spørreundersøkelser blant innsatte i fengsler.
• Gjennomføres i seks land: Norge, Tsjekkia, Tyrkia, Nigeria, India og Colombia. Fokuset på det globale sør er unikt.
• Halvparten av intervjuobjektene skal være kvinner – en underrepresentert gruppe i kriminalitetsforskning.
• Prosjektleder: Professor Sveinung Sandberg ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS), Universitetet i Oslo.
• Forsker ved IKRS David Goyes er den viktigste medarbeideren på prosjektet. De siste fire årene har han arbeidet på CRIMLA. I den nye studien er han ansvarlig for faglig koordinering, sammen med Sandberg. Professor Torbjørn Skardhamar ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har ansvar for den kvantitative delen av studien.
• Finansiering: Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) – 2,5 millioner Euro, eller i underkant av 30 millioner kroner – over fem år.
Hvordan snakker innsatte om livene sine?
Å intervjue innsatte i fengsler er ifølge professoren ikke så vanskelig som man kanskje skulle tro.
Prosjektet i Latin-Amerika inkluderte til sammen hele 1200 slike intervjuer.
– Min erfaring er at de innsatte ofte er veldig villige og interesserte i å prate mye. De har jo mye tid, og av og til kjeder de seg. Ofte sitter de med en opplevelse av å ikke tidligere ha blitt hørt. Så de setter pris på muligheten til å få fortelle historien sin i en sånn kontekst, sier Sandberg.
Fordi prosjektet også har en livshistorietilnærming, er forskerne særlig interessert i hvordan mennesker involvert i kriminalitet forteller om livene sine, og om fortellingene varierer på tvers av ulike kontekster. Denne delen av studie er knyttet til forskningstradisjonen narrativ kriminologi som Sandberg har vært med på å utvikle.
Noen snakker kanskje stolt om det de har gjort, mens andre (bort)forklarer handlingene.
Slike variasjoner interesserer forskerne:
– Hvordan forstår de kriminalitet og hvorfor de er i fengsel? Ser de det som en jobb, enkelthendelser drevet av emosjoner eller innfall, eller knyttes det til identiteten som en del av den de «er»? Hvordan forteller de om rollen samfunnet, familien, og jobb har i livene deres?
En viktig idé i prosjektet er at livsløp preger livsfortellinger, men at kulturelle fortellinger også er med på å prege hvilken retning livet tar.
Vil unngå akademisk kolonialisme
Datainnsamlingen utenfor Norge skal hovedsakelig gjøres av lokale partnere. Prosjektet skal ansette lokale team i fire forskjellige land, mens Norge dekkes herfra. I Colombia er det allerede samlet inn data gjennom CRIMLA.
Det hele skal koordineres fra UiO, hvor det blant annet skal ansettes to postdoktorer og en ph.d. for å analysere data og se etter mønstre på kryss og tvers.
Selv kommer Sandberg til å reise ut litt innimellom, for å gjøre noen intervjuer og bli kjent med konteksten.
Organiseringen er nøye gjennomtenkt. I tillegg til at inkluderingen av lokale partnere antas å heve kvaliteten på forskningen, er det en fin måte å støtte opp om forskningsmiljøer i andre land:
– Det har vært mye kritikk av vestlige forskere som reiser rundt i verden og samler inn data uten å kjenne de lokale forholdene, over hodet på lokale akademikere, påpeker Sandberg.
– På denne måten forsøker vi å unngå akademisk kolonialisme, samtidig som vi regner med å få mye bedre data. Det å ha lokal kjennskap, kontakter og forståelse for konteksten gir langt bedre forutsetninger for å samle inn gode data, enn om man kommer utenfra, forklarer han
Kan bidra med viktig kunnskap
CRIMLIFE er først og fremst et akademisk prosjekt. Funnene kan likevel også få praktisk betydning.
Hvorvidt de kan brukes i forebygging på individnivå, avhenger av hvorfor noen ender opp i kriminalitet:
– Om forklaringene ligger i strukturelle forhold som arbeidsmarkedet eller statens rolle, vil individuell forebygging ha mindre effekt enn om årsakene er mer personlige, illustrerer Sandberg.
Prosjektet har ellers også potensial til å bidra til utviklingsarbeid og politikkutforming knyttet til kriminalitet globalt. Fordi lokale team er knyttet til prosjektet, er det dessuten sannsynlig at prosjektet vil kunne bidra til lokale faglige og politiske diskusjoner.
Les også på UiO.no: Høythengende stipend til toppforskere ved UiO