Oslo Law Review med ny redaktør: – Vi er her for dere, bruk oss!

Rett over et tiår har gått siden Oslo Law Review så dagens lys. Med årene er Det juridiske fakultets eget vitenskapelige tidsskrift blitt en viktig del av fakultetets akademiske profilering i inn- og utland.

Denne våren takker initiativtaker Lee Andrew Bygrave for seg som redaktør. Sammen med nyslått redaktør Harald Irgens-Jensen og medredaktør Alla Pozdnakova, benytter han anledningen til å framheve tidsskriftet.

For til tross for et vellykket tidsskrift med kvalitet som merkevare, sliter redaksjonen noe med synligheten på eget fakultet.

– Vi er her for dere, bruk oss! oppfordrer de tre.

Internasjonalt blikk

Ved å eie et eget tidsskrift er det lagt godt til rette for at fakultetet kan bidra til den internasjonale juridiske debatten, påpeker Pozdnakova.

– Gjennom tidsskriftet synliggjør vi fakultetet og Universitetet i Oslo som en faglig sterk institusjon som verdsetter akademisk frihet, slår hun fast.

Siden oppstarten i 2014 er det publisert til sammen elleve bind. Tematikken er bred og ofte med tverrfaglig tilsnitt og en internasjonal sammenlignende profil. Artiklene tar for seg alt fra EØS-rettslige problemstillinger til diskrimineringsvern og romfartslovgivning.

Tidvis lages det spesialnumre som tar for seg bestemte tema. Et eksempel er fjorårets utgave om bedrifters samfunnsansvar og Åpenhetsloven.

– Spesialnumrene er ofte initiert av kollegaer, gjerne som et resultat av en konferanse eller serie med workshops, sier Bygrave.

Progressive fra start

Tidsskriftets opprinnelse kan spores tilbake til det Bygrave beskriver som en vakker ettermiddag, sommeren 2013. Professor Kåre Lilleholt banket på døra til Bygraves kontor og spurte om ikke fakultetet burde ha sitt eget tidsskrift.

– Jeg var dumdristig nok til å svare ja, gjengir Bygrave som altså endte opp som redaktør for de neste elleve årene.

De to ble raskt enige om at tidsskriftet skulle ha et internasjonalt blikk og leserkrets – og dermed i hovedsak være engelskspråklig. De avgjorde også raskt at tidsskriftet skulle være «open access» og heldigitalt. Dessuten skulle det forankres flere steder enn privatretten. Og slik ble Vibeke Blaker strand fra offentlig rett medredaktør. Senere har Pozdnakova overtatt denne oppgaven, mens Live Sunniva Hjort er redaksjonssekretær.

Forretningsmodellen fra 2013 står seg veldig bra, konstaterer redaksjonsmedlemmene.

– Vi har vært progressive fra starten av. Forfatterne har veldig gode betingelser hos oss, samtidig som vi bidrar til at forskningen er tilgjengelig for alle interesserte, framhever Pozdnakova. 

Raske og smidige

Fordelene ved å publisere i Oslo Law Review er flere, reklamerer også Bygrave. Ikke minst er de raske:

– Vi er dyktige til å få ut manuskriptene på relativt kort tid. Mens det mange steder kan gå bortimot ett år fra innlevering til publikasjon, kan vi av og til få hele prosessen med fagfellevurdering, formattering og publisering gjort på to-tre måneder. Flere av kollegaene våre har nytt godt av denne smidigheten. Vi kan kommunisere ganske fort og direkte, noe som eksempelvis har vært viktig i forbindelse med pågående lovgivningsprosesser og rettsaker, sier han.

Og hvordan kan det ha seg at Oslo Law Review får til dette så mye raskere enn andre?

– Redaksjonen har åpenbart hatt stor velvilje overfor forfatterne og stå-på-holdning, svarer den nye redaktøren Irgens-Jensen.

Mye holder ikke mål

Over halvparten av manuskriptene tidsskriftet får inn, holder ikke mål. Kvalitet går foran alt, understreker Bygrave:

– Vi er nokså kresne. Vi publiserer ikke bare for å publisere, sier han.

Utfordringen her, er at også forskere er kresne. Redaksjonen har flere ganger fått mer og mindre tydelig beskjed fra kollegaer om at de velges vekk fordi de ikke er Nivå 2.

– Da blir det litt sånn «Catch 22». For om vi ikke får inn de veldig gode artiklene, blir vi heller ikke Nivå 2, sukker han.

Bygrave legger ikke skjul på at han mener seniorkollegaer ved fakultetet med fordel kunne bidratt noe mer til å løfte fakultetets eget tidsskrift.

– Det har vært litt underbruk av tidsskriftet som publiseringskanal blant våre kollegaer, synes han.

Pozdnakova skyter inn at det for noen nok også kan være en barriere å skulle skrive på engelsk.

Til tross for underbruket, har likevel anslagsvis 25 til 30 prosent av artiklene en forsker fra fakultetet på forfatterlisten. Også fra Universitetet i Bergen er det en god del bidragsytere, og utover dette er det ganske god spredning. Det kan også nevnes at mange stipendiater publiserer her.

Lest og brukt i samfunnsdebatten

Oslo Law Review er et rent vitenskapelig tidsskrift. Flere artikler derfra har likevel bidratt betydelig i pågående samfunnsdebatter.

Blant disse er tidsskriftets mest nedlastede artikkel noensinne, nemlig The Swedish Sex Purchase Act: Where Does it Stand? skrevet av May-Len Skilbrei og Charlotta Holmström. Denne artikkelen fra 2017 har hittil oppnådd bortimot 21 000 nedlastninger og leses fremdeles godt.

Artikkelen er faktisk også inne på listen over tidsskriftets fem mest nedlastede artikler de siste 30 dagene. Listen består ellers av artikler med svært varierte tema, fra robotikk til Norges grunnlov.

Profilen blir den samme

Harald Irgens-Jensen som nå tar over som redaktør, har bred erfaring som redaktør og redaksjonsmedarbeider i norske og nordiske tidsskrift. Blant disse Lov og Rett. Likevel er det noe nytt han nå går til:

– Dette blir min første jobb i et internasjonalt og rent engelskspråklig tidsskrift. Det ser jeg veldig frem til, sier han.

Noen store endringer i redaksjonelle prioriteringer blir det neppe:

– Jeg ser for meg at tidsskriftet skal beholde sin profil som breddetidsskrift med høy kvalitet på artiklene. Så håper jeg også at vi klarer å opprettholde praksisen med raske tilbakemeldinger og relativt rask publisering. Det er et viktig konkurransefortrinn som vi bør gjøre vårt beste for å bevare, sier den nye redaktøren.

Planen er også å holde på profilen som et rent vitenskapelig tidsskrift:

– Enkelte andre norske tidsskrift publiserer dels vitenskapelige artikler og dels kortere nyheter eller rettspolitiske innlegg. Jeg ser vel ikke for meg at vi skal gå den veien, sier Irgens-Jensen.

Den nye redaktøren retter en stor takk til Bygrave for hans mangeårige arbeid med å bygge opp Oslo Law Review:

– Lee har vært en av fakultetets fremste stemmer i den internasjonale juridiske diskusjonen. Gjennom arbeidet med Oslo Law Review har han lagt forholdene til rette for at vi andre også kan spille en slik rolle. Jeg vil oppfordre alle på fakultetet til å være med på det fremover, sier Irgens-Jensen.