Nytt forskningsprosjekt skal kartlegge holdninger til rettsstaten i Norge

– Vi befinner oss midt i en global rettsstatskrise, forteller professor og prosjektleder Peter Scharff Smith ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Han skal lede prosjektet «Rule of Law and the Public Sense of Justice in Norway – International Conventions and National Norms in a Time of Crisis» (PublicJustice) som skal gi banebrytende ny kunnskap om rettsstaten i Norge. 

Rettsstatens prinsipper forsvinner

Grunnleggende prinsipper for rettsstaten, som ofte tas for gitt i demokratiske land, blir i økende grad stilt spørsmål ved og i noen grad forlatt. Dette gjelder ikke bare i fjerne autokratier, men også i europeiske demokratier.

– Likevel, til tross for hvor aktuelle disse problemstillingene er, mangler vi detaljert kunnskap om hvordan lovgivere, dommere og befolkningen oppfatter og verdsetter rettsstaten. Vi mangler forskning på alminnelige menneskers rettsoppfatning, forteller Scharff Smith.

Målet er å fylle et kunnskapshull om allmennhetens og beslutningstakernes rettsoppfatninger og hvilke spenninger som kan oppstå mellom dem.

– Vi lurer på hvordan politikerne selv forstår og verdsetter rettsstaten, og i hvilken grad dette stemmer overens med forståelsen hos dommere og ikke minst den norske befolkning, forteller Scharff Smith.

Dette er et forskningsfelt hvor det har skjedd veldig mye internasjonalt de siste årene, men hvor det foreløpig er veldig få studier fra Norge.

Slik skal de måle befolkningens rettsoppfatning

I tillegg til Peter Scharff Smith, består prosjektgruppa av forsker Andreea Ioana Alecu ved OsloMet og professor May-Len Skilbrei og professor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo. I prosjektet ligger det også en postdoktorstilling som etter hvert vil utlyses. Prosjektet starter i 2026.

– Vi skal gjennomføre to spørreundersøkelser med et representativt utvalg fra befolkningen. Det vil si 5000 respondenter i Norge, forteller Alecu.

Alecu, som har omfattende erfaring med kvantitative datakilder, spørreundersøkelser og registerdata, vil lede den kvantitative datainnsamlingen. Skilbrei vil lede den kvalitative datainnsamlingen.

– Vårt bidrag til prosjektet er å undersøke befolkningens rettsoppfatning på flere nivåer. For å gjøre dette vil vi bruke spørreundersøkelser og fokusgrupper. Sammen med postdoktoren skal jeg gjennomføre fokusgrupper med mål om å undersøke den konkrete rettsoppfatningen, forteller Skilbrei.

I fokusgruppene vil de diskutere vignetter som presenterer scenarioer som aktualiserer rettsstatlige prinsipper.

– Det er lett på papiret å støtte opp om disse prinsippene, men hva skjer når de settes opp mot andre verdier, spør Skilbrei.

Graver vil ta for seg den mest juridiske delen av prosjektet.

– Jeg vil analysere sentrale stortingsdebatter og dommene til noen sentrale høyesterettsdommere med sikte på å avdekke hva de forteller oss om hvordan rettsstaten verdsettes og beskyttes, forteller han.

Metoden han vil bruke er utviklet gjennom retoriske studier og diskursanalyse, samt analyser av hvordan enkeltdommere er blitt anvendt.

Grunnforskning kan styrke rettsstaten i krisetid

Instituttleder Helene O.I. Gundhus gratulerer med forskningsmidler.

– En kartlegging og analyse av lovgivere, dommere og befolkingens syn på rettsstatens verdi vil være grunnleggende for å forstå hvordan rettstaten kan beskyttes og styrkes, både i Norge og i demokratier globalt, forteller Gundhus.

Hun er enig i at det er forsket for lite på dette og mener at loven og anvendelse av loven må gjenspeile offentlige normer og verdier.

– Det som kommer ut av dette prosjektet vil gi relevant kunnskap til alle demokratier som ønsker å styrke rettsstaten i en krisetid. Det å adressere ulike gruppers oppfatning kan identifisere gap og bidra til å forstå og forklare hvorfor rettsstatsprinsippenes er i krise og forlates i europeiske land og globalt, forteller Gundhus.