Vibeke Blaker Strand og Anne Hellum har skrevet artikkelen "Håndhevingslabyrinten – Om individuelle klagere i diskrimineringsvernets nye håndhevingsstruktur".
Aktuelle saker
Assia Chelaghma har skrevet en masteroppgave om "En rettsdogmatisk, rettssosiologisk og rettspolitisk studie av den rettslige og faktiske
posisjonen til innvandrerkvinner på familieinnvandring med ektefelle, med hovedvekt
på utlendingsloven § 40 (3), § 53 (1) b og § 62."
I Norge kan saker om diskriminering behandles både av forvaltningsapparatet og av domstolene. Det er forvaltningsapparatet som behandler de aller fleste sakene, og behandlingen i forvaltningssporet omtales ofte som et «lavterskeltilbud». Camilla Winterstø har skrevet om dette lavterskeltilbudet for diskrimineringssaker.
I artikkelen "Gender Equality in the Nordics" sammanliknar Anne Hellum likestillings- og diskrimineringslovgjevninga i dei nordiske landa.
Lovgivningen om likestilling og diskriminering gir vern mot ulovlig forskjellsbehandling og mot verdighetskrenkelser, som trakassering og seksuell trakassering. Men hvem er omfattet av dette vernet, hva går det ut på, og hvordan blir det håndhevet, sanksjonert og gjort tilgjengelig?
Anne Hellum har skrevet om kvinnerett og bøkene "Kvinnerett I" og "Kvinnerett II" i universitetsforlagets blogg.
Beijing Declaration and Platform for Action, ofte referert til som gullstandarden for likestilling, er 25 år. Norsk Kvinnesaksforening og International Association of Women in Radio and Television Norge (IAWRT Norge) arrangerte 13. oktober en konferanse på Litteraturhuset hvor viktige spørsmål relaterte til denne handlingsplanen ble tatt opp.
8. desember 2019 var det 40 år siden FNs kvinnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling.
Anne-Marie Gulichsen har skrevet rapporten "Likestilling og diskriminering i sivilrettslig og strafferettslig håndhevingspraksis", som utgis i to deler.
Les rapportene på hjemmesiden til Kvinnerettslig skriftserie.
Nettverket vil primært bestå av jurister fra nordiske universiteter, høgskoler og institutter som forsker på barns rettslige stilling.
Også barn under 16 år har nå mulighet til å endre juridisk kjønn. Anniken Sørlie forsker på lovverkets innvirkning på hvordan barn og unge opplever egen identitet.
Tidsskriftet Nordic Journal of Human Rights undersøker transpersoners rettigheter i Volume 33, Issue 4, 2015.
Kritiskjussblogg har publisert Anniken Sørlie sitt blogginnlegg Bred støtte til å gjøre det enklere å endre juridisk kjønn 28. januar 2016.
Dagbladet publiserte kronikken Ulovlige krav til kjønnsendring skrevet av Anne Hellum og Anniken Sørlie i februar 2015.
Apollon (2/2015) har intervjuet Anniken Sørlie og Anne Hellum i artikkelen "Transpersoner blir diskriminert: - Krav om å endre kjønn bryter norsk lov"
Vibeke Blaker Strand sier i et intervju med Kilden at jussen gir verken noen klare tillatelser eller forbud mot politihijab. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvilke hensyn man legger størst vekt på.
På slutten av 80-tallet startet et samarbeid mellom Institutt for offentlig rett, UiO, og University of Zimbabwe, for å styrke kvinners rettigheter og øke deres bevissthet om rettssystemet i det sørlige Afrika. Anne Hellum, professor ved Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett, har vært med fra starten og er den som har fulgt utviklingen nøye gjennom ca. 20 år.