English version of this page

Kjønnsidentitet og seksuell orientering i internasjonal og nasjonal rett

Prosjektet tar utgangspunkt i situasjonen til mennesker som ikke passer inn i den tradisjonelle tokjønnsmodellen. Fokuset settes på retten til rettslig identitet, retten til ikke-diskriminering og retten til selvbestemmelse, med fokus på blant annet helse og utdanning. 

Regnbueflagget brukes i mange kulturer som et symbol på mangfold og inkludering. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Om prosjektet

Formålet med prosjektet er å gi en beskrivelse og vurdering av norske lovregler og forvaltningspraksis i lys av nye kjønnsidentiteter slik de manifisterer seg i samfunnslivet, rettsuviklingen i andre land og i internasjonale menneskerettigheter.

Prosjektperiode: 2013-2019

Resultatrapport: 222656 - Gender identity and sexual orientation in international and national (Norwegian) law (pdf)

Oversikt over publikasjoner (pdf).

Prosjektsammendrag

Lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex personer (LHBTI) har, til forskjell fra andre sårbare grupper, ikke noe eget konvensjonsvern.  Forskningsprosjektet utdyper hva som ligger i LHBTI personers rett til anerkjennelse, selvbestemmelse og likebehandling etter eksisterende menneskerettskonvensjoner og deklarasjoner, herunder Yogyakartaprinsippene fra 2006. Konkrete hovedtemaer er: lesbiske og homofiles vern mot forfølgelse etter flyktningkonvensjonen, trans- og intersex barns rettigheter etter barnekonvensjonen og transpersoners rett til kjønnsidentitet og likebehandling etter Den Europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), Den internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Forskningen anlegger, i sin behandling av denne tematikken, et livsfaseperspektiv som setter barn, unges og foreldres situasjon i sentrum. Den behandler, med utgangspunkt i et empirisk nedenfra og et rettslig ovenfra perspektiv, faktiske og rettslige problemstillinger som er gitt liten oppmerksomhet i internasjonal og norsk rettsvitenskap.

Fokus rettes mot to lovreformer som er av særlig betydning for Norges gjennomføring av LHBTI personers menneskerettsvern. Den ene er likestillings- og diskrimineringslovens (ldl) forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som trådte i kraft i 2013. Den andre er Lov om endring av juridisk kjønn som ble vedtatt i 2016. En overordnet problemstilling er hvilken betydning disse lovene har og bør ha for LHBTI personers stilling innen områder som personretten, flyktningretten, familieretten, helseretten og utdanningsretten. Et hovedfunn er at retten til kjønnsidentitet og retten til likebehandling ofte må vike når de kommer i konflikt med lover, regler og vurderinger som bygger på en binær forståelse av kjønn. Et eksempel på dette er lov om endring av juridisk kjønn, som bare tillater endring fra mann til kvinne eller fra kvinne til mann. Forskningen stiller spørsmål om lovens tokjønnsmodell lar seg forene med internasjonal og norsk retts forbud mot diskriminering på grunnlag av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Et annet eksempel er barnelovens begrensning til to foreldrekategorier - mor og far. Loven legger, ved etablering av foreldreskap, en persons fødselskjønn til grunn. En konsekvens av dette er at transpersoners kjønnsidentitet ikke anerkjennes ved etablering av foreldreskap. Forskningen åpner opp for en revurdering av forholdet mellom hensynet til barnets beste og transpersoners rett til kjønnsidentitet og likebehandling.  Et tredje eksempel er trans-personers begrensede adgang til nødvendig helsehjelp. Personer som har skiftet juridisk kjønn må, for å få adgang til hormoner, tilfredsstille et medisinsk diagnosekrav. Forskningen stiller spørsmål ved om dagens medisinske diagnosekravet er i tråd med retten til nødvendig helsehjelp etter internasjonal og norsk rett. Et beslektet hovedfunn er at regelverk og vurderinger, som gjelder lesbiske og homofiles rettigheter, i mange tilfelle legger heterofiles livsforhold og livsverdier til grunn. Et eksempel på dette er hvordan lesbiske og homofile asylsøkere, for å framstå som troverdige, gjøres til gjenstand for en troverdighetsvurdering som bygger på et heterofilt kjærlighets- og ekteskapsideal.

Forskningsprosjektet viser, i lys av disse delstudiene, hvordan rettens kjønnede grunnstruktur fører til eksklusjon og stigmatisering av LHBTI personer. Det legger grunnlag for en bred og overordnet vurdering av hvordan retten til kjønnsidentitet og retten til likebehandling kan og bør balanseres i lys av andre rettslig prinsipper som hensynet til offentlig identifikasjon, hensynet til barnets beste eller og hensynet til offentlig orden. Som et ledd i langsiktig reform av juridisk kjønn skisseres to ulike modeller. Den ene er en rettslig mangfoldsmodell som innebærer rettslige anerkjennelse av flere enn to kjønn, for eksempel innføring av et tredje kjønn. Ulike varianter av denne modellen finnes i svensk, tysk og dansk rett.  Det andre alternativet er en kjønnsnøytral modell som innebærer avskaffelse av juridisk kjønn.  

Videreføring

Prosjektet videreføres gjennom bokprosjektet:  "LHBTI personers rett til anerkjennelse, selvbestemmelse og likhet" 

Redaktører: Anne Hellum og Anniken Sørlie
Forlag: Gyldendal
Publiseres: 2020/2021

Mer informasjon finnes på prosjektets engelske sider.

 

 

 

 

Publisert 23. jan. 2013 20:40 - Sist endret 25. juli 2019 14:09