Masteroppgavepris til Aravindan Balasubramaniam

De nominerte for beste masteroppgave om likestilling, inkludering og/eller mangfold for 2024 var:

• Aravindan Balasubramaniam: Forvaltningsorganers adgang til å behandle særlige kategorier av personopplysninger for å hindre algoritmisk diskriminering.

• Sara Machado: Empty Words? Human Rights and Politics. Perspectives from Women in Institutional Politics in Brazil.

• Ellen Vrålstad: Rationalizing Rights Violations at the Borders. A critical analysis of the 2021 EU-Belarus ‘instrumentalized migration’ case.

Prisen ble delt ut av dekan ved Det juridiske fakultet, Ragnhild Hennum, som også leder Likestillings- og mangfoldsutvalget (LIMU) ved fakultetet. Komiteen som har vurdert de nominerte har bestått av fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet Guri Hestflått Gabrielsen,  professor Andreas Føllesdal og professor emerita Inger-Johanne Sand.

Forskning ingen konkurranse

Før de nominerte oppgavene ble presentert og vinneren kunngjort, gjorde dekanen et poeng av at forskning ikke er som idrett der man lett kan konstatere hvem som kom først i mål. Dette gjorde hun med henvisning til at juryen ikke fant det enkelt å skille mellom de nominerte oppgavene. Hun understreket òg at alle de tre nominerte oppgavene er gode.

I komiteens begrunnelse står det blant annet: "Komiteen har lært mye av alle de tre oppgavene, som alle bidrar med verdifull innsikt om rettens bidrag til at samfunn kan håndtere likestilling, inkludering eller mangfold bedre. Det er gode masteroppgaver med svært ulike tema, disiplintilhørighet og metoder."

Verdifullt eget forskningsbidrag

I omtalen av vinneroppgaven til Balasubramaniam om bruk av algoritmer og KI i forvaltningen, trekker juryen frem at oppgaven bidrar både med et verdifullt eget forskningsbidrag, men at den også er med på å sette søkelys på de mange forsknings- og forvaltningsutfordringene KI skaper for de juridiske profesjonene som skal fremme rett, likestilling, inkludering og mangfold, og hindre urett, i årene framover.

Videre sier juryen at avhandlingen gir både et konkret bidrag til diskusjonen om forholdet mellom det personvernrettslige og diskrimineringslovgivningen, og til det større tema om komplikasjoner ved bruken av KI i offentlig forvaltning som både skal ivareta personvernregler og mer generelle samfunnsinteresser.

Skikkelig overrasket

Aravindan selv hadde ferie og befant seg i Japan, men hadde foreldrene til stede som tok i mot prisen på hans vegne mens han selv bivånet det hele via Zoom.

– Under dekanens presentasjon av de nominerte oppgavene, ble det veldig klart for meg at det her var snakk om forskningsbidrag av høy kvalitet fra alle de nominerte. Jeg ble derfor veldig overrasket da mitt navn ble ropt opp, forteller den glade prisvinneren vel hjemme fra Japan.

Ideen til oppgaven fikk han som vitenskapelig assistent på forskningsprosjektet Digital velferdsstat  Han forteller at det under arbeidet ble veldig tydelig for ham at det er et stort fokus på innovasjon blant KI-utviklere og -brukere,men at det er særdeles få som er bevisste på risikoen KI har for våre grunnleggende menneskerettigheter og friheter.

– Hovedformålet med avhandlingen er å skape oppmerksomhet om teknologiens menneskerettslige implikasjoner, især retten til ikke-diskriminering, og det føles derfor svært givende å motta fakultetets pris for beste masteroppgave om likestilling, mangfold og/eller inkludering.
 

Prisvinneren trekker frem at det er flere som skal takker for innspill under arbeidet, men den største takken går til veilederen Ingunn Ikdahl, for hennes verdifulle innspill, støtte og motiverende heiarop: – Jeg hadde ikke fått til dette uten henne!

Komitéens begrunnelse

Komiteen har hatt gleden av å lese tre interessante oppgaver nominert til prisen for beste masteroppgave om likestilling, inkludering og/eller mangfold:

• Aravindan Balasubramaniam: Forvaltningsorganers adgang til å behandle særlige kategorier av personopplysninger for å hindre algoritmisk diskriminering
• Ellen Vrålstad: Rationalizing Rights Violations at the Borders A critical analysis of the 2021 EU-Belarus ‘instrumentalized migration’ case
• Sara Machado: Empty Words? Human Rights and Politics. Perspectives from Women in Institutional Politics in Brazil

Komiteen ser med glede at prisen for mangfold også bidrar til å vise fram mangfoldet av god forskning ved fakultetet, innen ulike disipliner. Alle de tre nominerte oppgavene setter søkelys på viktige forskningstema om rettens bidrag og utfordringer, både internasjonalt som nasjonalt.

Balasubramaniams oppgave setter søkelys på et tema som bare vil bli viktigere i årene framover. Forfatteren viser hvordan målsettingene med anti-diskrimineringslovgivningen står på spill i lys av utfordringene som reises ved anvendelse av personvernreglene og kunstig intelligens, og forholdet mellom norske rettskilder og EØS.  

Både norsk lovgivning og EU-forordninger inneholder regler som skal hindre diskriminering, og regler som beskytter personvernet. Dette er formål som ideelt sett skal trekke i samme retning, men som kan skape spenning når diskrimineringsreglene skal håndheves.

For å avdekke systematiske skjevheter eller algoritmisk diskriminering i KI-systemer, kan det være nødvendig å bruke sensitive personopplysninger, såkalte særlige kategorier av personopplysninger. Avhandlingen spør: Tillater personvernforordningen dette?

Avhandlingen undersøker både de norske likestillings- og diskrimineringsreglene og EUs personvernforordning og KI-forordning. Forfatteren ser på forholdet mellom de nasjonale reglene og EU-forordningene, og om personvernreglene hindrer effektive analyser av om bruk av KI kan innebære strukturell diskriminering. Forfatteren tar for seg både metodiske krav på nasjonalt nivå og EU-nivå, og analyserer det materielle innholdet i reglene. Avhandlingen behandler både kollisjoner mellom ulike materielle hensyn og mellom ulike menneskerettigheter som er regulert i ulike regelsett.

Innholdet i avhandlingen berører bare én del av de mange personvernrettslige problemene ved bruk av kunstig intelligens, men komiteen anser avhandlingen som et verdifullt bidrag innen et større og prinsipielt svært viktig område som trenger flere slike studier i tiden framover.

Machado ser på kvinners rettigheter  til å delta i institusjonell og konstitusjonelt basert politikk i Brasil, og om kvinnene faktisk deltar. Hun tar for seg forskjellen det fremdeles er mellom rettigheter og kvinnenes faktiske demokratiske deltakelse.

Brasil har i dag forpliktet seg til å følge de sentrale FN-baserte menneskerettighetskonvensjonene som beskytter kvinners rettigheter. Det er en rekordhøy deltakelse av kvinner i ministerposter på 36,7%. Likevel rapporterer mange kvinner om at de opplever strukturell diskriminering når de deltar i politiske og demokratiske institusjoner og prosesser. For å få en bedre forståelse av hvorfor det fremdeles er et gap mellom formelle rettigheter og kvinners deltakelse og opplevelse av situasjonen, har Machado intervjuet kvinner som har hatt verv som parlamentarikere på det føderale nivå og kvinner som har vært medlemmer eller kandidater til bystyre/byråd som har deltatt og hatt institusjonelle verv. Kvinnene rapporterer om flere former for strukturell diskriminering og motstand mot at de deltar i institusjonene. Kvinnene forteller også om beretninger de får om andre former for diskriminering.

Intervjuene peker på at det fortsatt er marginaliserte grupper i Brasil som ikke får anerkjent sine rettigheter, og at lovgivning om menneskerettigheter kan være utilstrekkelig implementert og praktisert.

Komiteen noterer at det er en skjevhet i utvalget av de som intervjues, og som kan bidra til den sterke kritikken av fortsatte hindre for kvinners demokratiske deltakelse. Dette metodeproblemet er diskutert og gjort rede for i avhandlingen. Avhandlingen behandler likevel en sentral menneskerettslig problemstilling som ikke bare er relevant for Brasil. Den belyser hvordan rettighetsfesting er viktig, men ikke alltid tilstrekkelig for å bygge ned strukturelle barrierer som hindrer reell gjennomføring av menneskerettigheter. Machado belyser også sentrale kritiske perspektiver på menneskerettighetene. Verdien av et interseksjonelt perspektiv forklares godt, og slik fremmer Machado refleksjon og kritisk tenkning. Dette er vesentlig for at menneskerettighetene i større grad skal kunne svare på de sammensatte utfordringene utsatte grupper, slik som kvinner og minoriteter, møter i praksis.

Vrålstads oppgave gjelder hvordan EU og Belarus i 2021 bidro til å forsterke en migrasjonspolitisk krise på grensen mellom de to territoriene ved at de ga ulike presentasjoner av situasjonene ved grensen av hva slags migranter dette var, og av de reglene som gjaldt. EU hevdet at Belarus konstruerte et feil og overdrevent bilde av en migrasjonskrise på deres side ut fra politiske formål. EU svarte med å stenge grensene på sin side. EU mente at deres stenging av grensene var legitimert ved Belarus feilaktige presentasjon av situasjonen.

Avhandlingen viser hvordan begge parter tolket menneskerettslige regler om migrasjon på måter som forhindret migrantenes rettigheter. Krisen ble brukt politisk mens man så bort fra de konkrete menneskene som ble rammet av stengningen av grensen. Vrålstad viser hvordan partenes virkelighetsbeskrivelser, argumentasjon og politikk påvirker hvordan partene tolker og anvender deres internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, og hvordan partenes ulike posisjoner påvirker hverandre. Avhandlingen kaster lys over rettens komplekse og uforutsette roller når det gjelder å definere utfordringer og legitimere staters veivalg.

Komiteen har lært mye av alle de tre oppgavene, som alle bidrar med verdifull innsikt om rettens bidrag til at samfunn kan håndtere likestilling, inkludering eller mangfold bedre. Det er gode masteroppgaver med svært ulike tema, disiplin-tilhørighet og metoder. Det er derfor med en viss nøling at komiteen besvarer sitt mandat med å velge en av de nominerte oppgavene til Det juridiske fakultets pris for beste masteroppgave om likestilling, inkludering og/eller mangfold:

Aravindan Balasubramaniam: Forvaltningsorganers adgang til å behandle særlige kategorier av personopplysninger for å hindre algoritmisk diskriminering

Oppgavens tema, om bruk av algoritmer og KI i forvaltningen, bidrar både med et verdifullt eget forskningsbidrag, men er også med på å sette søkelys på de mange forsknings- og forvaltningsutfordringene KI skaper for de juridiske profesjonene som skal fremme rett, likestilling, inkludering og mangfold, og hindre urett, i årene framover. Avhandlingen gir både et konkret bidrag til diskusjonen om forholdet mellom det personvernrettslige og diskrimineringslovgivningen, og til det større tema om komplikasjoner ved bruken av KI i offentlig forvaltning som både skal ivareta personvernregler og mer generelle samfunnsinteresser.

Oslo og Bergen 4. juni 2025

Andreas Føllesdal                     Guri Hestflått Gabrielsen          Inger-Johanne Sand