Da koronaviruset stengte ned hele Norge i mars 2020, snudde Det juridiske fakultet seg lynraskt rundt. Påfølgende mandag morgen klokka 08:00 var fakultetet på lufta med digitale forelesninger.
Suksessen tilskrives førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Institutt for offentlig rett. Kanskje ble han spurt om å bidra fordi han allerede var kjent for å ha tatt i bruk nyskapende tekniske løsninger i undervisningen? Begge deler framheves i prisbegrunnelsen når han nå hedres med UiOs Utdanningspris for 2025.
Tildelingen gjør ham både stolt og overrasket:
– Jeg liker å undervise og forsøker å aktivisere og engasjere studentene. Men jeg synes ikke det jeg gjør er noe ekstraordinært eller revolusjonerende, sier prisvinneren.
Universitetet i Oslos fem priser
Etter vedtak i Universitetsstyret deler Universitetet i Oslo årlig ut fem priser for fremragende innsats innen forskning, utdanning, formidling og innovasjon.
Prisene er knyttet til universitetets fire hovedoppgaver slik disse er beskrevet i universitets- og høyskoleloven §1-1 og § 1-3. Universitetet i Oslo skal:
- utføre forskning på høyt internasjonalt nivå
- tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå, basert på det fremste innen forskning
- bidra til å spre og formidle resultater fra forskning, og legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten
- bidra til innovasjon og verdiskapning basert på forskning
Hver pris er på kr. 250.000,- samt et diplom.
Prisene deles ut på universitetets årsfest i september samme år.
– Vi er stolte av Stian
Den innstillende komiteen er enstemmig og sikker i sin sak:
«Johansen er en ung og dyktig underviser som over flere år har gitt mange viktige bidrag til utdanningsutviklingen ved Det juridiske fakultet» står det i begrunnelsen.
Dekan Ragnhild Hennum er like imponert:
– Fakultetet gratulerer Stian Øby Johansen med en vel fortjent pris. Stian har et stort engasjement i undervisning som både studentene og kollegaene får nyte godt av. Vi er stolte av Stian! sier dekanen.
At målgruppen for undervisningen, studentene, også er svært fornøyde med Johansen, er sikkert. I juni i fjor mottok han jusstudentenes undervisningspris for 2023.
Bruker hyllevare
I dagene etter at han fikk vite at han var tildelt Utdanningsprisen, har Johansen tenkt mye på hvordan det kunne ha seg at nettopp han ble valgt ut. Han har alltid likt å undervise og liker ikke å levere noe han ikke er fornøyd med. Samtidig driver han jo bare med det han ser på som ganske ordinær undervisning:
– Jeg er ikke den som forsker på undervisning og finner opp nye innovative undervisningsmetoder. Jeg trodde man måtte være enda mer nyskapende for å få en slik pris. Litt som CELL her på fakultetet, som gjør masse bra arbeid, sier han og skryter av Senter for erfaringsbasert juridisk læring.
Johansen er stadig ute etter nye måter å forbedre undervisningen på:
– Jeg er veldig opptatt av å bruke «hyllevare». Metoder som de som forsker på utdanning har produsert og vet at fungerer, der man nærmest kan ta en oppskrift og teste det ut, beskriver Johansen.
Og kanskje ligger det ekstraordinære i å faktisk ta i bruk disse metodene, spekulerer han. Slett ikke alle gjør det. Og når han tenker seg om, er Johansen glad for anerkjennelsen av det praktiske arbeidet som gjøres i forelesningssalen:
– Du kan ha kjempebra verktøy, strukturer og støtteenheter. Men god undervisning skal til syvende og sist leveres i klasserommet og i forelesningssalen, poengterer prisvinneren.
Møtte seg selv i døra
Johansen har vært på fakultetet siden 2007. Studert her, tatt doktorgrad her og vært lektor her. Nå er han førsteamanuensis. Da han selv skulle begynne å undervise, valgte han å kun ta på seg kursundervisning.
– Jeg så på tradisjonelle forelesninger som en dårlig undervisningsmetode, sier han.
Den tradisjonelle forelesningen stammer fra en tid studentene ikke hadde tilgang på bøker, peker Johansen på. Læreren leste høyt og elevene skrev ned. I praksis var det ren monolog og informasjonsoverføring. Hvorfor drive med dette nå som vi har tilgang på både bøker og teknologi?
– Så skulle jeg ta over ansvaret for et fag, og møtte meg selv i døra: Forventningen var at jeg skulle ha forelesninger, forteller han.
Løsningen ble å bruke metoden «flipped classroom». Den er opprinnelig tiltenkt mindre grupper, men Johansen har designet et opplegg som også kan brukes i grupper på opptil 200 studenter.
Hva er egentlig flipped classroom? Førsteamanuensen forklarer:
– Det flippede er at du flytter ren informasjonsoverføring til hjemmebane. Så brukes den dyrebare tiden man møtes fysisk, til å gjøre noe aktivt i stedet for passiv lytting og notering.
Priskomitéens begrunnelse
Utdanningsprisen tildeles personer eller fagmiljøer for fremragende arbeid med utdanningskvalitet og/eller læringsmiljø.
Priskomitéen begrunner innstillingen av førsteamanuensis Stian Øby Johansen på denne måten:
«Johansen er en ung og dyktig underviser som over flere år har gitt mange viktige bidrag til utdanningsutviklingen ved Det juridiske fakultet. Digitalt har Johansen vært en foregangsmann for både studenter og ansatte gjennom innføringen av digital undervisning under Koronapandemien. Bidragene hans til å spre kunnskap om og legge til rette for bruk av digitale verktøy ved fakultetet, har også kommet andre deler av UiO til nytte. Videre har han stått for opplæring av kollegaer i Canvas, han underviser på pedagogikk-kurs for midlertidig ansatte og han har bidratt som uformell mentor for nye undervisere.
Johansen har tatt i bruk nyskapende og studentaktive undervisningsformer. Det mest nyskapende elementet ved Johansens undervisning er hans innføring av «flipped classroom»- metode som han bruker i EØS-retts- og folkerettsundervisningen. Selv om «flipped classroom»-undervisning ofte brukes på mindre grupper, har Johansen tilpasset opplegget slik at det egner seg i fellesundervisning på Master i rettsvitenskap, hvor det er godt over 200 studenter per kull. Å lykkes med ‘flipped classroom’ for over 200 studenter er ingen selvfølge.
Som ansvarlig for prosedyreøvelsen på emnet JUS2111 har han bidratt til å videreutvikle en innovativ og studentaktiv undervisningsform. At studentene setter pris på disse formene for undervisning viser seg blant annet ved at Johansen ble tildelt jusstudentenes egen undervisningspris for 2023
Det juridiske fagområdet er preget av ny lovgivning og økende kompleksitet som en følge av betydelig internasjonalisering. Han er ikke redd for å ta studentene med inn i forskningsfronten, og eksponere dem for den usikkerhet som ligger der. Han forsøker han å etablere en utforskende kultur der det er lov til å prøve, og iblant feile, mens man lærer underveis. Johansen diskuterer aktivt med studentene gjennom hele semesteret via forumfunksjonen i Canvas. Slik får studentene svar på sine faglige spørsmål, samtidig som svarene deles med hele kullet.»
Hadde forventet mer misnøye
I prisbegrunnelsen berømmes Johansen for måten han han har tilpasset flipped classroom til fellesundervisningen på Master i rettsvitenskap.
For å få utbytte av undervisningen, må studentene lese og se videoer utviklet av Johansen i forkant. Ut ifra statistikken han får ut, ser de aller fleste videoene.
I timene går det omtrent slik for seg:
– Studentene diskuterer og løser oppgaver med dem de sitter ved siden av. Så går jeg rundt i rommet for å lytte, og kan hjelpe til dersom noen står fast. Å lytte på diskusjonene gjør det mulig for meg å tilpasse undervisningen underveis: Hvor går det skeis i resonnementene? Hva diskuterer de som jeg ikke hadde tenkt på? Etterpå kan jeg ta opp noen av disse tingene i den felles gjennomgangen, beskriver Johansen.
Studentene ser ut til å like denne måten å jobbe på, konstaterer Johansen. Tilbakemeldingene han har fått, underbygger det. Egentlig hadde han forventet mer misnøye, men med svært få unntak har han ikke fått noen klager.
Førsteamanuensen tviler på at denne undervisningsmetoden er noe særlig tidkrevende enn å holde vanlige forelesninger. Kanskje er det til og med enklere etter at opplegget først er laget, undrer han:
– Jeg slipper å forberede en ferdig monolog, og det hele er mer dynamisk. Mens studentene jobber går jeg rundt og lytter og tenker på hvordan jeg skal gripe diskusjonen an videre.
Svarer ikke på e-post
Jusstudenter er beryktet for å være i hard konkurranse med både seg selv og andre. Det gjelder å være best. Johansen anerkjennes i denne sammenheng for å være pådriver for en «delekultur».
Han deler imidlertid ikke kunnskap på hvilken måte som helst. Er du student og sender en e-post til Johansen med et faglig spørsmål, får du ikke svar. Det vil si – du får ikke svar på e-post:
– Jeg har en standardknapp på e-postklienten min som jeg kan trykke på for å gi svaret «Takk for spørsmålet, kan du poste det på diskusjonsforumet på Canvas så svarer jeg der», forteller han.
I 95 prosent av tilfellene dukker det opp en tråd på Canvas som han kan svare på. Slik får alle ta del i diskusjonen og ikke bare den som opprinnelig stilte spørsmålet. Og om noen andre har noen perspektiver på temaet, kan også de bidra. Om studentene får med seg at også fagpersoner på feltet er usikre eller uenige, er det ekstra positivt, framhever prisvinneren. For slik vil det ofte være i et diskusjonsfag som jus.
Verken i trådene på Canvas eller i undervisningen skal noen være redd for å ta feil eller ikke ha alle svarene. Heller ikke foreleseren:
– Det er viktig å tørre å vise åpent at du ikke alltid har svaret. Noen ganger kan du heller si at «det var et godt spørsmål. Det er jeg faktisk usikker på. La oss resonnere høyt sammen».
Dette kan nok sitte langt inne for en del. Kanskje særlig hos unge, ferske undervisere, antar Johansen.
– Jeg tror mange er redde for å bli «avslørt». Altså at man tror at «hvis ikke jeg har svar på alt, så er jeg mislykka som underviser». Men det vi skal lære studentene, er jo egentlig å finne ut av ting selv.
– Ikke start med verktøyet
I prisbegrunnelsen nevnes det at Johansen er ung. Kan det være at flipped classroom og andre nyskapende undervisningsmetoder passer bedre for nye generasjoner undervisere enn for de eldre?
Johansen vet ikke helt. Og selv om han er svært teknologiinteressert, er det ikke alt han lar seg blende av:
– Jeg tror for eksempel at KI er ekstremt «overhypa» i undervisningssammenheng. For meg er det i alle fall veldig vanskelig å se for meg hva jeg skulle kunne bruke det til, sier han.
Både når det gjelder kunstig intelligens og andre typer undervisningsverktøy blir det ofte mye fokus på selve verktøyet, påpeker prisvinneren. Det mener han blir feil. Framfor å lete etter måter å integrere KI i undervisningen, bør man heller spørre seg «hva er det jeg har lyst til å få til i dag, der KI er svaret», oppfordrer han.
Rådet fra årets Utdanningsprisvinner er altså å starte i den andre enden:
– Ikke start med verktøyet. Først må du finne ut hva du har lyst til å få til.