Mange forbinder innovasjon med teknologi, laboratorier og patenter. Men så enkelt er det faktisk ikke.
– Jurister har alltid drevet med innovasjon. Det handler om å skape noe nytt av verdi for samfunnet, sier professor og nestleder i KI-senteret TRUST Malcolm Langford.
Selv har han i en årrekke kombinert juss, datavitenskap og samfunnsforskning for å bidra til å løse komplekse juridiske og samfunnsmessige utfordringer.
Nå hedres han med UiOs Innovasjonspris for 2026.
Universitetet i Oslos fem priser
Etter vedtak i Universitetsstyret deler Universitetet i Oslo årlig ut fem priser for fremragende innsats innen forskning, utdanning, formidling og innovasjon.
Prisene er knyttet til universitetets fire hovedoppgaver slik disse er beskrevet i universitets- og høyskoleloven §1-1 og § 1-3. Universitetet i Oslo skal:
- utføre forskning på høyt internasjonalt nivå
- tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå, basert på det fremste innen forskning
- bidra til å spre og formidle resultater fra forskning, og legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten
- bidra til innovasjon og verdiskapning basert på forskning
Hver pris er på kr. 250.000,- samt et diplom.
Prisene deles ut på universitetets årsfest i september samme år.
Historisk tildeling
Med bare to tidligere unntak, har UiOs årlige innovasjonspris alltid gått til forskere innen medisin og realfag. I år kommer mottakeren for første gang fra Det juridiske fakultet.
– Det er ikke så vanlig at jurister blir anerkjent for innovasjon. Så dette er veldig hyggelig på vegne av hele fagfeltet, sier Langford.
Å motta prisen alene føles likevel litt rart, medgir han ydmykt:
– Veldig mye innovasjon skjer i samarbeid med andre. Akademikere kan nok komme opp med store idéer alene, men for å få til noe i praksis må man ofte jobbe tverrfaglig og sammen med andre.
– en viktig drivkraft for innovasjon
Dekan Marianne Jenum Hotvedt gratulerer Langford med det hun beskriver som en svært velfortjent pris:
– Malcolm har over lang tid vært en viktig drivkraft for innovasjon ved fakultetet, og en pioner i å utvikle nye koblinger mellom juss, teknologi og samfunnsforskning. Arbeidet hans viser hvordan juridisk forskning kan bidra til konkrete løsninger på store samfunnsutfordringer, både nasjonalt og internasjonalt, sier Hotvedt.
Dekanen framhever samtidig Langfords evne til å bygge samarbeid på tvers av landegrenser og sektorer, samt det sterke miljøet han har skapt for studentinvolvering.
Grunnloven som innovasjon
UiOs Handlingsplan for innovasjon 2024–2030 bygger på en bred forståelse av innovasjon der samfunnsvitenskapelige og juridiske bidrag sidestilles med mer tradisjonell teknologiutvikling.
Det er ikke så rart. For jurister er til stadighet direkte involvert i viktige samfunnsendringer, påpeker Langford. Jurister bidrar til innovasjon både gjennom deltagelse i lovendringsprosesser og rettssaker, dypt og langsiktig engasjement i rettsstatskritikk og samarbeid med forvaltning og utviklingen av nye digitale verktøy.
– Det var mange jurister til stede på Eidsvoll i 1814, poengterer prisvinneren.
Han trekker også linjer tilbake til 1700-tallets USA og 1800-tallets England: Både den moderne grunnloven og selskapsformen som vokste fram der, kan ifølge Langford regnes blant de viktigste juridiske innovasjonene de siste hundreårene. Han beskriver dem som «juridiske teknologier» som har hatt enorm betydning for hvordan samfunnet organiseres. Enten man vurderer konsekvensene som gode eller ikke.
Fra forskning til FN-reformer
I 2018 sto Langford i FN og presenterte forskning om internasjonal investeringsrett for representanter fra over 150 stater.
Det hele startet som ren akademisk nysgjerrighet rundt internasjonal investeringsrett. Sammen med kollegaer bygget han opp en stor database over mer enn 3 500 investeringsavtaler og 1000 voldgiftssaker for å undersøke hvordan systemene fungerte i praksis. Ved hjelp av empiriske metoder, datavitenskap og KI fant de at deler av kritikken som ofte ble fremmet om systemet, var riktig: Nemlig at systemet i praksis ofte favoriserte multinasjonale selskaper, rike vestlige stater og mannlige dommere.
Arbeidet fikk stor internasjonal oppmerksomhet akkurat idet FN startet en større reformprosess på området.
Langford ble bedt om å lede et nytt internasjonalt akademisk forum, og utviklet det raskt til å inkludere rundt 200 eksperter fra hele verden. Forumet fikk en formell rolle i reformprosessen, og arbeidet har per 2026 munnet ut i seks nye traktater og standarder i FN-regi. Disse er delvis direkte påvirket av forskningsfunnene og innspill fra forumet.
Priskomitéens begrunnelse
Innovasjonsprisen tildeles personer eller miljøer for fremragende arbeid med forskningsbasert innovasjon.
Priskomitéen begrunner innstillingen av professor Malcolm Langford på denne måten:
Priskomiteen innstiller professor Malcolm Langford ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, til Universitetet i Oslos innovasjonspris 2026.
Langford er jurist og samfunnsviter, og kombinerer jus og datavitenskap i nyskapende forskning. Han har bidratt til lovendringer i internasjonal rett, og utvikling av ny sikker datainfrastruktur og KI-verktøy som er tatt i bruk i offentlig sektor. Dette er fremragende eksempler på forskningsbasert samfunnsinnovasjon som møter konkrete behov for nye og forbedrede løsninger innenfor rettsvesen og offentlig forvaltning.
Langford har sammen med kolleger gjennomført studier som kombinerte jus og datavitenskap for å avdekke skjevheter i internasjonal investeringsrett. Studiene fikk internasjonale akademiske priser, skapte bred debatt, og førte til konkret reformarbeid i FN. En internasjonal forskergruppe ledet av Langford bisto i reformarbeidet, som har resultert i nye regler som endrer hvordan tvister mellom stater og selskaper løses. Han har påvirket internasjonal rett også på andre områder; nylig påvirket han anbefalinger om bruk av KI og rettsteknologi i domstoler fra Europarådet.
Langford har arbeidet med å finne måter å bruke sensitive juridiske data trygt og ansvarlig med flere samarbeidspartnere. I prosjektet S2-Data har han og kolleger utviklet en ny type sikker datainfrastruktur som håndterer millioner av dokumenter og tillater bruk av KI på en kontrollert måte. S2-Data brukes nå i samarbeid med flere offentlige partnere.
Langfords evne til å koble aktører på tvers av fag, landegrenser og sektorer har bidratt til at han har bygget langsiktige partnerskap med en rekke aktører innen justis, sosiale tjenester og menneskerettigheter; ulike FN-organer, Europarådet, Domstoladministrasjonen, UDI, NAV med flere. Dette har skapt strukturer som legger til rette for at forskningsbaserte innovative ideer kan testes og skaleres. Som nestleder i TRUST koordinerer Langford arbeid med brukerpartnere, og har særlig ansvar for å hjelpe partnere i offentlig sektor med både lovgivning om KI og utvikling av tillitsverdige KI-baserte verktøy for saksbehandling og domskriving.
Langford utmerker seg også ved å støtte og involvere studenter i innovasjonsarbeid, både gjennom emnet «Legal Technology: Artificial Intelligence and Law» og en studentinnovasjonslab. På denne måten legger han til rette for fremtidens innovatører innen jus og offentlig forvaltning. Et eksempel på studentinvolvering, er utviklingen av et KI-verktøy i S2-Data for å bedre identifisere relevant tidligere rettspraksis. Verktøyet ble utviklet av et tverrfaglig studentteam ved UiO, og vant Europarådets hackathon om tilgang til rettsinformasjon i 2023.
Komiteen finner professor Malcolm Langford som en verdig vinner av Universitetet i Oslos Innovasjonspris for 2026.
Den feilen gjentar han ikke
Men også en innovasjonsprisvinner kan gjøre feil.
For noen år siden utviklet Langford og kollegaene et maskinlæringsbasert verktøy som skulle hjelpe dommere med å beregne hvor mye tid ulike rettssaker ville kreve. Systemet tok blant annet hensyn til sakstype, jussen, antall vitner og behov for tolker.
Da det var ferdig, ville ikke dommerne bruke verktøyet slik det var utviklet. Forskerne hadde nemlig glemt noe viktig: å involvere brukerne tilstrekkelig. Ifølge Langford er dette en nokså typisk feil i både offentlig og privat sektor når det settes i gang innovasjonsprosjekter innen KI og digitalisering.
Selv gjør han ikke denne feilen igjen.
Trygg bruk av sensitive data
Flere offentlige aktører har hatt et ønske om å forbedre og effektivisere saksbehandlingen ved hjelp av KI. Arbeidet har imidlertid ofte strandet i møte med personvern og mangel på trygge løsninger, en utfordring Riksrevisjonen også har vært opptatt av.
Sammen med blant andre Runar Lie, har Langford utviklet en sikker juridisk datainfrastruktur som løser slike utfordringer. Dette gjennom prosjektet S2-Data (Forskningsinfrastruktur for Sensitive Sosiale Data), finansiert av Nordforsk-prosjektet NoRDASiL.
Prosjektet har blant annet sikret tilgang til fire millioner sensitive dokumenter fra Utlendingsdirektoratet, inkludert 160.000 asylavgjørelser.
– Asylsakene er noen av de mest sensitive dataene som finnes i Norge. Flere forskere har tidligere forsøkt å få tak i disse uten å lykkes. Nå har vi en løsning som gjør det mulig å lagre og håndtere dem på en trygg måte, sier Langford.
Plattformen åpner for ny forskning og nøyaktige analyser på originale data, samtidig som faste rutiner sikrer at all bruk skjer i samsvar med GDPR. Dette inkluderer automatisk avidentifisering for akkrediterte forskere og relevante offentlige brukerpartnere.
Dommerportal trolig klar neste år
Denne måneden var Langford én av 28 UiO-forskere som ble tildelt innovasjonsmidler av universitetet for å utvikle samfunnsnyttige løsninger.
Langford fikk støtte til prosjektet S2-Data Dommerportal, som skal gjøre det enklere og tryggere å bruke juridiske data i domstolene.
– Et relativt enkelt, men ekstremt viktig prosjekt for samfunnet, beskriver han.
Bare en svært liten andel av norske rettsavgjørelser er reelt offentlig tilgjengelige i dag. Dette fordi Lovdatas samling ikke inkluderer tingrettsdommer. Dermed har selv ikke dommere noe godt verktøy for å finne fram til relevant praksis. Dette er et stort savn og behov, og kan bidra til inkonsistent rettspraksis som utfordrer rettsstaten.
Nå skal Domstolsadministrasjonen levere forskerne ved KI-senteret TRUST alle rettsavgjørelser fra de siste 20–25 årene. Deretter skal forskerne utvikle en søkbar portal. Langford forventer å kunne lansere en første versjon for dommere allerede i 2027.
Nylig har Langford og teamet intervjuet dommere om behovene deres.
– Dommerne vi har intervjuet er veldig enige om behovet for tilgang til rettsavgjørelser. Så tenker de litt ulikt om hvor mye kunstig intelligens de ønsker i verktøyet, sier han.
Involverer studentene
Langford skiller seg ikke bare ut ved å være den første juristen som får innovasjonsprisen. Han er også blant svært få ansatte ved UiO som har mottatt flere av UiOs priser alene. Tidligere har bare Thomas Hylland Eriksen oppnådd det samme, framgår det av oversikten på UiO.no.
I 2019 mottok Langford UiOs Utdanningspris for sitt nyskapende pedagogiske arbeid.
Innsatsen hans for studentene framheves også i år. Gjennom undervisning, studentlaber og samarbeid med yngre jurister og kollegaer som Tobias Mahler og Kristin Sandvik, har Langford gjort innovasjon til en naturlig del av jusstudiet.
Via innovasjonslaben ved Senter for erfaringsbasert juridisk læring (CELL), emnene Rettsteknologi og Datavitenskap for jurister og MESHR-prosjektet, får studentene være medskapere i et levende økosystem for juridisk design og innovasjon.
Et KI-verktøy utviklet av et tverrfaglig studentteam fra MESHR, vant i 2023 Europarådets hackathon om tilgang til rettsinformasjon, framheves det i priskomiteens innstilling.
Framhever kollegaer
Til daglig er Langford nestleder for forskningssenteret TRUST (The Norwegian Centre for Trustworthy AI), som har over 70 forsknings- og brukerpartnere. I TRUST får han bruk for det nominasjonskomiteen beskriver som en helt særegen evne til å koble aktører på tvers av fag, landegrenser og sektorer.
Langford benytter anledningen prisen gir til å framheve flere samarbeidspartnere og kollegaer.
Særlig framhever han sin nære samarbeidspartner og kollega Runar Lie, samt investeringsrettsmiljøet ved det tidligere PluriCourts senter for framragende forskning. Her trekker han fram Taylor St. John, Ole Kristian Fauchald og Tarald Berge. Langford framhever også studentgründermiljøet ved CELL Senter for fremragende utdanning og statsvitenskapsmiljøet ved NORCE.
Fremdeles savner han Daniel Behn. De to jobbet tett med forskning og innovasjon fram til Behn tragisk gikk bort i 2022.
Senket terskel for teknologi
Kanskje kan KI bidra til enda mer innovasjon på Det juridiske fakultet? TRUST-nestlederen tror terskelen for å benytte teknologi kan bli lavere med KI, og at kunstig intelligens kan bidra til å oppdage nye muligheter for bruk av juridiske data.
Et resultat han håper på, er at juridiske tjenester, eller i det minste tillitsverdig rettsinformasjon, kan bli tilgjengelige for langt flere enn i dag.
– Veldig få nordmenn har råd til advokat når de trenger det, påpeker han.