Dekan ved Det juridiske fakultet, Marianne Jenum Hotvedt, åpnet møtet og understreket at formålet med panelet er å sikre en systematisk og jevnlig dialog med arbeidslivet. Master i rettsvitenskap er et profesjonsstudium som skal levere jurister til ulike sektorer, og fakultetet ønsker derfor innsikt i hvilke forventninger arbeidsgivere har til kandidatene, og hvordan disse blir mottatt.
Panelets mandat er bredt. Fakultetet ønsker råd om alle sider ved jusutdanningen: overordnede ferdigheter, faglig kompetanse gjennom studieløpet, samt hensiktsmessige undervisnings- og vurderingsformer. Ved utvelgelsen av panelmedlemmer har fakultetet søkt å speile hovedgrupper i offentlig sektor og privat næringsliv, og inkludert både personer med lang erfaring og personer med ansvar for rekruttering av nyutdannede jurister.
Panelet ble opprettet i 2019. Aktiviteten var begrenset under pandemien i 2020 og 2021, men etter gjenopptakelsen har panelet vært aktivt i flere endringsprosesser, blant annet ved gjennomgangen av valgemneporteføljen i 2022/2023.
Prodekan for studier, Maria Astrup Hjort, presenterte sentrale utviklingsprosjekter ved fakultetet.
Kunstig intelligens (KI) står høyt på agendaen, og studentene skal lære å bruke KI på en faglig forsvarlig måte. Et tidlig grep var å innføre et nytt overordnet læringsmål: Studentene skal i løpet av studiet oppøve ferdighet til å «vurdere kvaliteten på rettslige resonnementer og juridiske dokumenter».
Under pandemien ble det i stor grad innført hjemmeeksamen. For de fleste valgemner ble denne eksamensformen videreført etter gjenåpningen. I løpet av 2025 og våren 2026 har fakultetet gått over fra rene hjemmeeksamener til enten skoleeksamen, mappeeksamen eller hjemmeeksamen med justerende muntlig, blant annet for å KI-sikre emnene.
Studentene trenger solid kompetanse i juridisk metode i møte med KI, samt evne til kritisk og etisk refleksjon. Fakultetet arbeider med å styrke undervisningen i juridisk metode på 1. studieår, og ønsker å integrere etikk i flere fag tidligere i studieløpet. Hjort viste videre til arbeidet med å innpasse CELL – Senter for erfaringsbasert juridisk læring – i fakultetets ordinære drift. Fakultetet har også et særskilt fokus på universell utforming av undervisningsmateriell i 2026, og det er planlagt en ny gjennomgang av valgemneporteføljen.
Senterleder Tone Linn Wærstad og studentsenterleder Alva Nåmdal Kjensli orienterte om CELL: Senter for erfaringsbasert juridisk læring.
Senteret er et senter for fremragende utdanning som arbeider for å fremme erfaringsbasert juridisk læring, og har siden 2019 særlig arbeidet med Ferdighetsstigen, Digitalisering og KI, Læringsmiljø og Undervisningskultur og kompetansebygging.
CELL gjennomførte i 2023 en større læringsmiljøundersøkelse. På bakgrunn av denne arbeides det med tiltak for å bedre læringsmiljøet. Undersøkelsen viste blant annet at mange kvinnelige studenter, til tross for at de er i flertall, ikke opplever seg trygge på å ta ordet i undervisningen. Videre fremkom det at karakterpresset er stort, og at presset i hovedsak kommer fra studentene selv, medstudenter og potensielle arbeidsgivere.
En sentral del av CELLs arbeid er ulike «stiger», som bygger på prinsippet om gradvis progresjon – læring «stein for stein». Forventningene til studentene øker gjennom studiet, fra enklere til mer avanserte ferdigheter. Wærstad trakk særlig frem prosedyrestigen: en frivillig øvelse på 1. studieår, en obligatorisk prosedyreøvelse på 2. studieår, og vurdering i prosedyre på 4. studieår som integrert del av eksamen i Sivilprosess.
Senteret arbeider også for å dreie undervisningen mot mer interaktive opplegg med økt studentaktivitet, og mer systematisk bruk av tilbakemeldinger. Skrivelab er et viktig tiltak i denne sammenheng. I Domus Juridica er det etablert et eget rom for skriveverksted, som benyttes i undervisningen på flere studieår. Her brukes erfarne studenter som skriveveiledere som gir tilbakemelding på tekstutkast. Selv om mange studenter opplever det som krevende å dele egne tekster og motta kritikk, gir dette betydelig læring.
CELL arbeider videre med å utvikle såkalte «21st century skills» som del av jusutdanningen – ferdigheter som går noe utover tradisjonelle akademiske ferdigheter, men som etterspørres i arbeidslivet. Det ble også vist til prosjektene for oppøving av sosiale og emosjonelle ferdigheter (SosEm-sigen) og KI-stigen, som begge har fått ekstern finansiering.
Hotvedt stilte deretter panelet spørsmålet om fakultetet treffer målet om å utdanne gode jurister for arbeidslivet. Panelet fremhevet at det er positivt at studentene nå får mer trening i muntlighet enn tidligere.
Arbeidsgiverne har ulike behov, og panelet var samstemt i at det ikke er mulig å møte alle ønsker fra arbeidslivet fullt ut. Fra Skatteetaten ble det pekt på at bruk av maskinlæring krever jurister som forstår og kan forklare teknologien, særlig i lys av økt automatisert saksbehandling. Forvaltningsrett ble trukket frem som sentralt, spesielt med ny forvaltningslov og økningen i automatiserte vedtak. Det ble antatt at svært få jurister i fremtiden vil fatte forvaltningsvedtak uten KI-støtte.
Selskapsrett ble fremhevet som særlig relevant for store deler av næringslivet. For mange arbeidsgivere vil det være en fordel at kandidater har solide kunnskaper på dette området. Arbeidet med å styrke juridisk metode ble også trukket frem som positivt.
Flere i panelet understreket at karakterer fortsatt er viktige, men at dette kan virke uheldig dersom det bidrar til en kultur hvor studentene i mindre grad deler og hjelper hverandre. Det ble vist til interne opplæringstiltak hos flere arbeidsgivere, der ansatte aktivt gir tilbakemeldinger på avgjørelser og hendelser. Enkelte erfarte at det kan være utfordrende å gi tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk til jurister, sammenlignet med for eksempel kandidater fra politihøyskolen, hvor en kontinuerlig tilbakemeldingskultur står sterkere.
Arbeidsgiverne observerer forskjeller mellom kandidatene, men la til grunn at personlig egnethet og faglig interesse ofte blir avgjørende. Det forventes ikke at kandidatene har inngående kunnskap om alle spesialtema, som for eksempel bevisvurdering; dette anses som områder man må fordype seg i etter ansettelse, eksempelvis i påtalemyndigheten.
Det ble likevel understreket at arbeidsgiverne forventer at kandidatene har oppøvd godt juridisk skjønn. Dette kan ikke overlates til KI, men er et ansvar for den enkelte jurist. Panelet uttrykte også støtte til arbeidet med å styrke studentenes sosiale og emosjonelle kompetanse. Jurister må kunne gjøre seg forstått, og dette kan igjen ha positiv betydning for opplevelsen av mestring i arbeidet.
I diskusjonen ble det trukket frem at både sannhet og demokrati er under press, og at dette kan oppleves overveldende. Juristrollen i samfunnet ble fremhevet som viktig i møte med disse utfordringene. Det ble også pekt på betydningen av resiliens: I enkelte bransjer er arbeidsdagene lange og krevende, og det er nødvendig å tåle et visst press.
Evne til å forstå samfunnsvitenskapelig metode og de samfunnsmessige implikasjonene av rettsregler ble vurdert som viktig. Det er ønskelig at jurister har noe tverrfaglig forståelse eller perspektiv på jussen, ettersom de i arbeidslivet skal samarbeide med andre faggrupper, og må være bevisste på at begreper kan ha ulik betydning i ulike disipliner. Samtidig ble det påpekt at det er begrenset plass til å utvide studiet ytterligere; dersom noe nytt skal inn, må noe annet tas ut. Fakultetet har gode forutsetninger for å integrere kriminologiske og rettssosiologiske perspektiver, da Institutt for kriminologi og rettssosiologi er en del av fakultetet.
Bruk av og søk i internasjonale rettskilder ble også trukket frem som en ønsket ferdighet. Flere arbeidsgivere fremhevet at bred erfaring er positivt. Sidejobber, for eksempel i butikk, viser at kandidaten kan kommunisere med ulike mennesker og håndtere praktiske utfordringer. Praksis fra Jussbuss og JURK ble særskilt fremhevet, da dette gir erfaring med reelle saker og klientkontakt. Livserfaring generelt ble vurdert som et klart pluss.
Dagens studentgruppe skiller seg fra dem for 20–30 år siden. Om lag 70 % av studentene er kvinner, og mange har svært høye karakterer fra videregående. Noen kan oppleve det som krevende å gå utenfor etablerte forventninger, og lærerne kan oppleve det som mer utfordrende å legge til rette for frie diskusjoner.
Fakultetet har denne våren innført den første gruppeeksamenen i et obligatorisk fag. Alle studenter i rettsvitenskap må nå gjennomføre gruppeeksamen i Rettshistorie, bestående av en skriftlig gruppeoppgave og påfølgende individuell muntlig eksamen. Dette ble omtalt som positivt, da det forbereder studentene på å samarbeide tett med andre i arbeidslivet.
Hotvedt avsluttet med å oppsummere diskusjonen og takket panelet for gode og relevante innspill. Fakultetet ser frem til kommende møter, som trolig vil være mer spisset mot konkrete temaer. Hun understreket at studentene skal oppøve grunnleggende kunnskaper i sentrale fag, men at fagene i økende grad fungerer som verktøy for å utvikle juridisk metode. Avslutningsvis uttrykte dekanen håp om at panelet har fått et godt inntrykk av arbeidet som er gjort for å endre kulturen ved fakultetet, med sterkere fokus på pedagogisk samarbeid og erfaringsbasert undervisning.