Aktuelle saker - Side 2

Institutt for kriminologi og rettssosiologi søker kollokvieveiledere og kollokviementorer for høsten 2024.

– Vi markerer året med et spennende program som favner mange temaer og ulike målgrupper.

– Jeg håper at medlemskapet vil gi muligheter til å bidra positivt til sikring av forskningens plass i samfunnet, forteller May-Len Skilbrei.

– Vi fokuserer ikke på hva den enkelte spiser eller ikke spiser, forteller Annichen Kongsvik Sæteren. I Forum for dyrevernrett er diskusjonen faglig og alle med interesse for dyrevernrett er velkomne.

Universitetet i Oslo har fått midler fra Forskningsrådet til å forske på hvordan nasjonalstater i økende grad ønsker å beskytte sine landegrenser. – Midlene vil styrke rettssosiologisk forskning i Norge.

Kriminalisering er ofte begrunnet med at handlingen medfører skade. Samtidig ser man at visse skadelige handlinger og praksiser ikke blir kriminalisert når de involverer aktører og institusjoner i maktposisjoner.

Y-blokken i regjeringskvartalet er nå revet, noe som ikke skjedde uten kamp. Hva kan vi lære av den rettslige mobiliseringen som skjedde for å hindre rivningen?

Studenter ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi har jobbet med forskningsdesign, datainnsamling og analyse. – På bare noen få uker har de planlagt og gjennomført små kvalitative forskningsprosjekter, og nå har tiden kommet for å presentere resultatene, forteller professor Thomas Ugelvik.

Franko vil i år motta The Thorsten Sellin & Sheldon and Eleanor Glueck Award. Prisen blir gitt til forskere innen kriminologi som studerer kriminalitet og straff i et internasjonalt og komparativt perspektiv.

– Vi har manglet en nasjonal arena for å snakke om kriminalitet, straff og kriminalitetskontroll i Norge, forteller professor Katja Franko, en av de faglig ansvarlige for Norges første kriminologikonferanse.

Professor Mareile Kaufmann er tildelt UiOs pris for yngre forskere for 2023.

– Det er stor stas for oss at så mange ønsker å studere kriminologi, forteller professor og instituttleder Helene Gundhus.

Tidsskriftet Nordic Journal of Criminology har tildelt prisen for beste artikkel i 2022 til en av våre forskere.

Politikere og debattører henviser ofte til befolkningens rettsoppfatning eller rettsfølelse som et argument for hardere straff. I en ny rapport får vi vite hva befolkningen egentlig mener om hvordan og hvor mye man bør straffe ulike former for kriminalitet.

– Jeg har ikke bare oppdatert forskningslitteraturen, men også fått med meg to svenske forskere som medforfattere, Caroline Mellgren og Jörgen Andersson, forteller forfatter Liv Finstad.

Forelesningen undersøkte Nansens arv i dagens flyktningrett og fant sted ved Det Norske Videnskaps-Akademi.

Institutt for kriminologi og rettssosiologi inviterte nye kriminologistudenter til faglig debatt om hvordan samfunnet skal forstå og forholde seg til rus og straff.

DIGIT er en av 12 nye nasjonale forskerskolen som er finansiert av Forskningsrådet. Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) bidrar med temaer som sikkerhet, overvåkning og privatliv inn i forumet.

Tidsskriftet Science & Justice har kunngjort vinneren av beste publiserte forskningsartikkel i 2021.

Video og interaktive skjemaer ble løsningen når studentene på Kriminologi skulle forberedes på å skrive bacheloroppgaven.

Postdoktor Eva Stambøl har vunnet to priser på tre måneder. I november ga International Association for the Study of Organized Crime (IASOC) sin årlige pris for beste ph.d.-avhandling til henne, og i februar fikk hun pris for beste artikkel publisert i 2021 i tidsskriftet Punishment & Society.

Professor Maja Janmyr deltok i en panelsamtale med FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi om den globale flyktningsituasjonen.

Ragnhild Sollund mottar pris for sitt bidrag til kriminologisk forskning.

Rettshåndhevelse og rettsvitenskap er bare noen av mange samfunnssektorer som i økende grad digitaliseres. Det er på høy tid at vi innser at data påvirker hvordan individer kommer til å eksistere i digitaliserte samfunn. Betydningen av personvern blir da stadig mer fremtredende.

Depresjon, traumer, selvskading, angst, posttraumatiske stresslidelser og rusproblemer er blant de problemene som betjenter, helsepersonale og innsatte fremhever når de beskriver innsatte kvinners helse.