Portrettintervju med Geir Stenseth

På nyåret tiltrådte Geir Stenseth i stilling som ny forskningsdekan. I dette portrettintervjuet forteller han om dekanatets ambisjoner for forskningen, om balansen mellom nasjonale og internasjonale forpliktelser, og koblingen mellom undervisning og forskning.

Portrett av mann med briller om vinteren, med utsikt ut mot byen bak.

Geir Stenseth har tiltrådt i stilling som forskningsdekan ved Det juridiske fakultet og vil sitte i perioden 2024-2027. Foto: Silje Naranjo/UiO.

Hva gjør en forskningsdekan?

En forskningsdekan har det overordnende ansvaret for alt som har med forskning å gjøre. Forskningsdekanens oppgaver innebærer blant annet:

  • Å treffe vedtak i forskningssaker
  • Faglig ansvar for fakultetets doktorgradsutdanning
  • Å initiere og ivareta tverrfakultært samarbeid
  • Forsknings- og formidlingspolitikk
  • Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid i samarbeid med utenlandsansvarlig
  • Forholdet til Norges forskningsråd og andre eksterne finansieringskilder for forskning
  • Forskerrekruttering 

En kjølig ettermiddag i desember møter jeg Geir Stenseth, den nylig utnevnte forskningsdekanen, i Domus Juridica der vi spankulerer bort til et grupperom. Geir er i godt humør og trekker frem en stol samtidig som han slenger stresskofferten ved siden av seg. Geir utstråler en blanding av ydmykhet og stolthet når han begynner å snakke om sin nye rolle som forskningsdekan:

– Det er jo helt fantastisk å kunne lede Norges fremste juridiske forskningsmiljø, som også scorer svært godt i rankingene både for Norden og Kontinental-Europa!

Geir Stenseth (58) har vært professor i rettsvitenskap ved fakultetet siden 2017 og holder til ved Institutt for privatrett. Geir underviser til vanlig i JUS1211 – Privatrett II som dekker fagområdene juridisk metodelære, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett. I tillegg underviser og veileder han i fag som ekspropriasjonsrett, tingsrett, naturressursrett, rettsteori og rettshistorie. Han er også aktiv i en rekke forskningsprosjekter, og forskergruppene Naturressursrett og Rett, samfunn og historisk endring.

Et russisk-kurs og en bihulebetennelse

Hva var det som fikk deg til å satse på en karriere i jus?

– Ja, vi har ikke hele dagen, så jeg må prøve å være litt kort, ler Geir.

– Jeg skulle jo til NTH for å bli sivilingeniør, forteller han.

Geir forteller at han egentlig hadde fått plass på Norges tekniske høgskole (NTH) før han var ferdig på videregående, men ble istedenfor fristet til å ta russiskkurset i Forsvaret. Uheldigvis, som en konsekvens av en litt for morsom russetid, fikk Geir en bihulebetennelse som gjorde at han falt enkelte karakterer på eksamen.

– Så da var jeg ute av det russiske kurset. Men da var vi langt frem på sommeren, ikke sant? Så jeg hadde jo allerede sagt fra meg den plassen på NTH, for jeg var jo sikker på at jeg skulle på russiskkurset istedenfor. Så da begynte jeg å studere jus. Det var rett og slett tilfeldigheter! 

Ble tildelt Hans Majestet Kongens gullmedalje

Helt siden han startet å studere jus, har Geir vært en aktiv og involvert akademiker i forskningsmiljøene. Dette strekker seg helt tilbake til da han var vitenskapelig assistent ved Nordisk institutt for sjørett. Da skrev han og Are Stenvik (som i dag er dommer i Høyesteretten) masteravhandlingen «Oljeterminhandel» om børshandelen av råolje. Denne vant de Hans Majestet Konges gullmedalje for i 1990.

– Det var et morsomst år, sier Geir nostalgisk.

Minnet får han også til å tenke på årene han tilbragte som gjesteforsker ved University of California, Berkeley. Her tilbragte han totalt to år ved School of Law, Center for the Study of Law and Society, der det siste besøket var gjennom Fulbright Scholar-stipendet.

Bilde av baseballbane med publikum til stede, skjerm med tekst: Fulbright Scholars
Fra en baseballkamp i California, til ære for alle Fulbright Scholars som inkluderte Geir Stenseth i 2014-2015. Foto: Privat.

Norge og verden på hver sin side i vektskålen

Hva er det du ønsker å oppnå som ny forskningsdekan?

– Dekanatets ambisjon er at vi skal bygge en enda sterkere forskningsinstitusjon, sier Geir.

Dette forklarer han at skal gjøres både i nasjonal og internasjonal skala:

– Det er jo slik at det meste av jussen foregår på norsk, i norske domstoler og i norsk forvaltning. De grunnleggende norske fagene som det er obligatorisk at vi underviser i, må vi ha fremragende forskning på. Det må så veies mot at vi også skal være i forskningsfronten internasjonalt, typisk på mer tematiske felt som klima, folkerett eller EU/EØS-rett, for å nevne noe.

Hvordan skal fakultetet klare å imøtekomme disse ambisjonene?

– Det gjelder å tilrettelegge så folk får utnytte forskningstiden sin best mulig, slik at man får en god balanse mellom undervisningsrettet virksomhet på den ene siden og forskning på den andre.

Geir trekker særlig frem tre forutsetninger for å nå disse målene:

  1. Sammenhengende og nok forskningstid
  2. Optimal forskningsstøtte
  3. Å løfte frem de forskerne som er motiverte for å hente inn eksternfinansiering

Ved det sistnevnte punkt påpeker Geir imidlertid at forskere arbeider forskjellig, derfor behøver ikke dette å gjelde alle forskere:

– Som vi sier i valgplattformen er det opp til den enkelte. Hver og en har forskningstid som kan utnyttes til veldig høy kvalitetsforskning uten å være finansiert eksternt.

Styrken ved tverrfaglige perspektiver

Hvilke prioriteringer og utfordringer tror du kan prege den nye dekanperioden?

– Det er denne balansen mellom å bevare og styrke den internasjonale profilen, som vi er veldig gode på, og samtidig bevare og styrke de nasjonale fagene. Så skal man heller ikke overdrive forskjellen. For sånne som meg og Endre Stavang, som jeg samarbeider med i bokprosjektet Fast eiendoms tingsrett som kommer med en ny utgave i år, vi jobber med et ganske nasjonalt tema som er norsk tingsrett. Men du kan lære utrolig mye om perspektiver på tingsretten ved å studere andre fagfelt og andre rettskulturer.

Juridisk forskning kan dra stor nytte av å bli studert gjennom fagretninger slik som psykologi, økonomi og sosiologi, forklarer Geir. Forskning på tingsretten, som Geir bruker som eksempel, kan bli enda bedre om man ser det i internasjonale og tverrfaglige perspektiver.

– Så det er ikke nødvendigvis noen motsetninger, poengterer han.

God match mellom forskning og undervisning

Et gjennomgående tema for Geir er koblingen mellom forskning og undervisning:

– Vi er en forskningstung institusjon, men vi er også en tung undervisningsinstitusjon. Det er viktig at det er «match» mellom hva vi underviser i og hva vi forsker i, så det ikke blir for stor avstand her. Eller sagt på en annen måte: At vi passer på at vi har god forskning i de fagene vi underviser i.

Spesielt legger Geir vekt på nøkkelordet om «balanse». Han lener seg godt frem over bordet:

– Kvaliteten skal øke! Kvantitet også, helt sikkert, men kvalitet er i hvert fall kjempeviktig. Balanse er viktig med tanke på institusjonen vår. Det er jo ikke noen tvil om at vi som en stor og ledende juridisk forskningsinstitusjon har et spesielt ansvar for både bredde og kvalitet i forskningen.

Når Geir tar av seg professorhatten

Geir er åpenbart en travel akademiker og en som brenner for faget sitt. Og selv om akademia på mange måter er noe han regner som en hobby, er det også mye annet som opptar han på fritiden, slik som å dra på fisketur med kompisene sine, plukke kantareller i skogen og nyte friluftslivet – og ikke minst lytte til god musikk:

– Det er jo noe med det at når du er 58 år, så ser du jo litt tilbake og da var det jo særlig denne gruppa «The Pretenders» med Chrissie Hynde, hvis du husker henne?

Nei, det tror jeg ikke.

– Det var jo denne gruppa med Chrissie Hynde, og en som heter Nick Lowe, på den tiden, og som fortsatt er «still going strong» og som jeg er glad i. I tillegg til en annen gruppe som heter «She and Him» fra California. Også synes jeg det er moro med Dolly Parton, som var ekstremt utskjelt og latterliggjort da jeg var ung på 80-tallet, som nå kommer med en ny rock-n-roll plate! forteller Geir entusiastisk.

Hobbyene og interessene til Geir kommer på løpende bånd. Ikke bare er han en musikkglad person, men også film og kunst er noe han har stor sans for i det han ramser opp anbefalinger til filmer som «First Cow» og «Corsage». Og i litteraturen er Dag Solstad den desiderte favoritten på norsk.

– Ellers er jeg jo veldig glad i reise! legger Geir til.

Hvor er det du liker å reise?

– Det er over hele verden. Var faktisk en av de aller første utpå Robben Island i Sør-Afrika da den ble åpnet, den øya Nelson Mandela satt fengslet på i mange år.

Far og datter i skogen, holder opp nett med kantareller.
Geir og datteren på kantarellplukking i skogen. Foto: Privat.

Å få en guidet tur av tidligere innsatte gjorde et sterkt inntrykk på ham. Samtidig forsøker Geir å tilbringe tid med slekt og venner når han reiser med familien. Hva han liker å gjøre på fritiden er ofte koblet til hva familien hans kan gjøre sammen. Dette gjenspeiles blant annet igjennom hans engasjement for hobbyene til døtrene hans:

– Jeg er glad i å gå på opera. Og særlig ballett, hvis jeg er i byen eller hvis jeg er ute i verden. Det er vel litt fordi begge døtrene mine har danset ballett da, sier Geir smilende.

For uten å poengtere det direkte, er det åpenbart at Geir er en familieorientert mann og stolt pappa:

– Jeg har vært mye på ridestevner, for begge døtrene mine har holdt på med hest, og hun ene driver fortsatt på med dressurridning, så da må man jo stille opp! 

Av Silje Naranjo
Publisert 8. apr. 2024 13:58 - Sist endret 8. apr. 2024 14:51