– Det er så synd at studentene ikke skjønner hva de mister

Tre av de ni som høsten 2024 ble tildelt statusen merittert utdanner på UiO, kommer fra Det juridiske fakultet.

At fakultetet var såpass overrepresentert er neppe tilfeldig, antar professor og studiedekan Maria Astrup Hjort som selv ble merittert. De siste årene har fakultetet nemlig opplevd en bølge av engasjement rundt pedagogisk arbeid og utvikling.

Som studiedekan jobber Hjort på et overordnet nivå med å legge til rette for god undervisning. Men ønsket om å gi studentene best mulig læring har hun hatt helt fra hun var stipendiat. For å lykkes har hun utnyttet enhver mulig anledning til å observere, analysere og gå i dialog med studentene. Hun har også latt seg selv observere av gode kollegaer.

– Vi er ordentlig privilegerte

Det aller beste med statusen merittert utdanner, er for Hjort at hun dermed også er tatt opp i UiOs pedagogiske akademi:

– Jeg gleder meg virkelig til å komme inn i dette fellesskapet. Slik jeg har forstått det møtes vi ganske jevnlig for å diskutere pedagogiske spørsmål på et litt overordnet nivå, uavhengig av fag. Dette er folk med visjoner og som tenker litt nytt om undervisning. Jeg håper og tror at jeg vil få mye inspirasjon, sier hun.

Idealet er at fakultetet tilbyr studier der studentene har god informasjon om fagene og lett kommer inn i stoffet. Undervisningsrommet skal være preget av en positiv atmosfære som motiverer til aktiv deltakelse og engasjerte diskusjoner.

Allerede står det ganske bra til:

– Vi er ordentlig privilegerte her på fakultetet. Studentene våre er pliktoppfyllende, flinke folk, som er opptatt av å forstå faget og gjerne vil gjøre en innsats. Og det er ingen selvfølge, har jeg skjønt på undervisere fra andre fakulteter, sier studiedekanen.

Men fakultetet har også en del å gå på. En ting Hjort er opptatt av i rollen som studiedekan, er å få faglærere til å se at de er en del av noe større.

Korthuset kan falle

For å beskrive masterstudiet i rettsvitenskap bruker hun metaforen «korthus». Hvert av de fem studieårene bygger på det forrige. Men for at studentene skal forstå sammenhengen mellom emnene, er det viktig at også underviserne er bevisst på at de er en del av en større helhet – et korthus:

– For å sikre at fagene bygger på hverandre, må en faglærer som kommer inn på tredje studieår vite hva som skjer på andre studieår. Det betyr at man må snakke sammen, ha en dialog.

– Det er ikke gitt at alle klarer å løfte blikket og se helheten. Men om én ikke gjør det, så faller korthuset, framhever Hjort.

Umulig å være passiv

Studiedekanen er også opptatt av å sikre sammenheng mellom undervisning, læringsmål og eksamen. Bare slik kan det sikres at studentene oppnår best mulig læring.

Her ser hun at fakultetet har forbedringspotensial:

– Tradisjonelt har man vært veldig opptatt av å formidle kunnskapen og lite opptatt av å trene på ferdighetene. Men det er ikke gitt at det å snakke om hvordan man skal løse praktikumsoppgaver, er den beste måten å forberede seg på en skriftlig skoleeksamen. Mange faglærere kan nok tenke litt mer på hvordan undervisningen kan gjøres mer til eksamenstrening, oppfordrer hun.

Enn så lenge vil det bety mer skriving. For av totalt 13 eksamener på masterstudiet i rettsvitenskap, er det i dag bare tre som ikke er skriftlig skoleeksamen: rettshistorie, sivilprosess og masteroppgaven.

At eksamenen i sivilprosess står på unntakslisten, er nokså nytt. Hjort har spilt en sentral rolle i omleggingen av emnet som har gjort både undervisningen og vurderingen mer virkelighetsnær.

Studenter som trives best med å sitte passive og lytte, eller som vil ha utdelt fasit framfor å lete fram svarene selv, får ikke lenger mulighet til det i dette emnet. Etter omleggingen må de levere et prosesskriv og en kjennelse og de må holde en prosedyre. Til sist er det muntlig eksamen. I løpet av semesteret er det dessuten lagt inn et besøk i Oslo tingrett.

Grepet ga høyere karaktersnitt

Gjennom Senter for erfaringsbasert juridisk læring (CELL) har Hjort arbeidet systematisk for å øke graden av muntlighet på mastergradsstudiet, både i undervisning og vurdering.   

– Mange studenter skal ut i et arbeidsliv der muntlige ferdigheter er sentrale, som advokater og dommere. Da er det pussig å aldri ha trent på det i løpet av studiet, poengterer hun.

Det er også slik at ulike eksamensformer, inkludert den skriftlige, nødvendigvis favoriserer noen personer over andre. Erfaringen fakultetet har gjort seg etter to muntlige eksamener i sivilprosess – med en tredje planlagt i februar – er at snittet er noe høyere i dette emnet enn i emner med skriftlig skoleeksamen.

– Man kan gruble på hvorfor: Er det fordi studentene gjør en ekstra innsats i emnet? Er det fordi det undervises på en annen måte? Eller fordi man blir bedømt på en annen måte? Det vet vi ikke, sier Hjort.

Jusutdannelsen i Oslo har ikke den samme tradisjonen for praksis som mange andre profesjonsstudier. Men også her kan det bli endringer, røper studiedekanen. For tiden undersøker fakultetet mulighetene for å legge om dagens relativt lite valgte praksisemne slik at det kan friste flere.

– nesten mer sørgelig enn juks

Studenter innrømmer KI-fusk, «alle gjør det», sto det nylig på framsiden av Universitas. Jusstudenter er ikke noe unntak.

– Vurderingsformer som tidligere var regnet som gode, er ikke lenger anvendelige, konstaterer Hjort. 

Når tekster skrives med alle hjelpemidler tilgjengelig, inkluderer det KI. Det kompliserer arbeidet med å legge om på undervisning og vurderingsformer. For ikke å snakke om at det truer studentenes læring.

Studiedekanen har satt ned to arbeidsgrupper som kan relateres til KI: Ett om kvalitetssikring av masteroppgaven i rettsvitenskap og et annet som ser mer generelt på KI og vurdering.

– Det er så synd at studentene ikke skjønner hva de mister av å ta snarveier. Ta for eksempel masteroppgaven: Det du virkelig lærer av, er jo å jobbe med teksten over tid. Kna den og forbedre den. Den læringen får du ikke om KI skriver teksten for deg.

– At studentene taper læring er nesten mer sørgelig enn at de jukser, framhever Hjort.

Løsningen kan likevel aldri bli å gå over til kun skriftlig skoleeksamen, understreker hun:

– Utfordringen er å få studentene til å bruke KI på en god måte. Da må både studenter og faglærere tenke annerledes.

Må være litt «på»

Studenters KI-bruk kolliderer tilfeldigvis også med det som er Hjorts favorittoppgave som underviser. Nemlig å veilede masterstudenter. Hittil har hun veiledet over 50 stykker:

– På forelesning så snakker man til 100–200 mennesker. Du vet aldri helt hvilket nivå den enkelte ligger på, eller om du «treffer» i det hele tatt. I veiledning får du jobbe én-til-én. Det er utrolig givende. Det er så gøy å kunne si til studenten at hvis du gjør disse grepene, så tror jeg teksten vil bli bedre. Så går det en måned, og så ser du at teksten har løftet seg, beskriver hun.

– Dette fordrer jo at man som veileder er litt «på» og klarer å se hva den enkelte student trenger.

«Hvordan kan jeg gjøre dette bedre?»

Da Hjort først begynte å undervise, hadde hun nok med å sørge for at forelesningen som skulle holdes hadde nøyaktig nok stoff til å fylle to ganger tre kvarter. Etter hvert ble hun tryggere både i rollen og faget, og mer opptatt av hvordan innholdet kunne formidles på en god måte:

– Jeg håper jo de fleste kommer over den fasen der de bare tenker på seg selv og går over i den fasen der de formidler. Jo mer man trener på å undervise, jo bedre har man mulighet til å bli. Forutsatt selvfølgelig at man er bevisst på spørsmål som «Hvordan kan jeg gjøre dette bedre?», «Skjønner studentene hva jeg sier?», «Hvordan tilpasse meg sånn at flest mulig fanges opp?».

Slike ting har hun reflektert over både alene og med kollegaene Tone Linn Wærstad og Marianne Jenum Hotvedt. De tre har systematisk deltatt på hverandres forelesninger og gitt tilbakemeldinger, forteller Hjort. Hun anbefaler gjerne metoden videre:

– Det er utrolig nyttig å få innspill fra kollegaer om hvordan man fremstår på forelesning. Snakker man fort? For langsomt? Hva gjør man bra, og hva legger tilhørerne merke til som man ikke er klar over selv?

Studiedekanrollen gir lite tid til faglig arbeid, og det er et stort savn:

– Det jeg virkelig motiveres av, er når jeg skjønner at jeg har klart å formidle noe til studentene: Når man ser at det kommer et lite lys i øynene deres og at de forlater rommet litt klokere enn da de kom.

Se også

• Ni nye meritterte utdannere
• Tone Linn Wærstad: – Er det riktig at jeg skal være læreren i dette rommet?

Har du gjort en ekstraordinær innsats for å fremme utdanningskvalitet ved UiO? Utlysningen for 2025 sendes ut til enhetene i mai, og søknadsfristen er satt til 1. september 2025. Les mer om søknadsprosessen til meritteringsordningen ved UiO.