Digital velferdsstat - Side 2

Automatisering og kunstig intelligens er ikke lenger bare en visjon eller dystopiske scenarioer for fremtidens velferdsstat, men blir i økende grad en del av dagens arbeidsmetoder i offentlig forvaltning. Den økte bruken av digitale verktøy og systemer i offentlig forvaltning gir rom for mer kontekstbasert og empirisk-orienterte diskusjoner om samspillet mellom lov og teknologi. Derfor arrangerte vi i Digital velferdsstat 17. januar seminaret «Automation, artificial intelligence and current developments in public administration» i Kjerka i Domus Media.Vi inviterte en gruppe internasjonale akademikere med ekspertise i juss og samfunnskontekst for å diskutere denne utviklingen, med stor suksess! Påmeldingen var fulltegnet, og vi fikk et flott seminar med gode faglige innlegg og påfølgende diskusjoner.  

I desember publiserte Aftenposten en gravesak om Navs arbeid med å automatisere behandlingen av krav på sykepenger. Ingunn Ikdahl var en av de som kommenterte. Saken er spennende fordi den kaster lys over noe som har vært lite kjent i offentligheten: Hva skjer i praksis når lovverk som krever skjønnsmessige vurderinger skal gjøres om til systemer som kan behandle saker automatisk?

Som kjent er det vanskelig å spå – især om fremtiden. Det snakkes mye og ambisiøst om fremtidens digitale stat. Hvordan kan vi etablere et fotfeste for å forstå hva, mer konkret, det er man strekker seg mot? I en ny artikkel tar Ingunn Ikdahl utgangspunkt i virksomhetsstrategiene til Nav og Skatteetaten.

Det hjelper lite å heve aldersgrensen på sosiale medier hvis brudd på barns personvern likevel ikke får konsekvenser. 

Mitt navn er Anne Førde Gaare, og jeg startet nylig som vitenskapelig assistent i prosjektet Digital Velferdsstat. I min masteroppgave vil jeg undersøke hvilke rettslige problemstillinger som oppstår under utviklingen av sammenhengende tjenester, og hvordan vi kan sørge for å ivareta brukeren og dens rettigheter i vår stadig mer digitaliserte velferdsstat. 

18.-19. september deltok Anette, Øystein og Anne på Navs «Erfaringskonferanse», som samler deltakere fra en rekke forskningsinstitusjoner som i likhet med Det juridiske fakultet, UiO, har inngått samarbeidsavtaler med Nav. Konferansen arrangeres hvert år, og i år var det Universitetet i Agder i Kristiansand som var vertskap. Gjennom disse to dagene fikk vi bli kjent med dyktige forskere fra blant annet NTNU, OsloMet, Høyskolen i Innlandet, Universitetet i Agder, og flere. Det var utrolig spennende å få innblikk i pågående forskningsprosjekter hos samtlige. 

Det blir stadig mer oppmerksomhet om mulighetene språkmodeller kan gi offentlig forvaltning, for eksempel for å sikre klart språk. Samtidig er det også bekymring for at eksisterende modeller ikke er godt nok fundert i norsk språk og kultur. Derfor er det viktig å utvikle verktøy for å teste hvordan språkmodeller fungerer. På dette feltet har Digital velferdsstat samarbeidet med Hans Christian Farsethås og Joakim Tjøstheim. 

25.-28. juni 2024 deltok DigiVels Ingunn Ikdahl på den årlige konferansen “Nordic Political Science Congress”, NOPSA 2024.

I bloggserien «DigitalKjepphest» stiller vi tre faste spørsmål om den digitale transformasjonen av velferdsstaten. Denne gangen er det ph.d. og advokat i Wikborg Rein Mathias K. Hauglid som har svart på spørsmålene. I april disputerte han med sin doktorgradsavhandling «Bias and Discrimination in Clinical Decision Support Systems Based on Artificial Intelligence”.

Det foreligger foreløpig ikke et regelsett i norsk rett laget spesifikt for å regulere bruk og utvikling av kunstig intelligens (KI). Det er blant annet en KI-forordning på vei, som dere kan lese mer om her, men det vil ta tid før denne trer i kraft i Norge. I påvente av nærmere regulering har det blitt laget flere veiledninger og retningslinjer for blant annet offentlig ansattes bruk av KI. Jeg har i dette blogginnlegget forsøkt å samle noen av veiledningene/retningslinjene og skrevet litt om innholdet i disse.

Den 13. mars 2024 ble KI-forordningen (på engelsk Artificial Intelligence Act) vedtatt av Europaparlamentet. Forordningen blir med dette Europas første regelverk som tar sikte på å regulere kunstig intelligens (KI). I dette blogginnlegget ser vi nærmere på behovet for en helhetlig regulering av KI, innholdet i forordningen*, samt hvilke virkninger det felleseuropeiske regelverket vil få for norsk forvaltning.

Hei! Jeg heter Anna Landsverk og begynte i februar som vit.ass på prosjektet Digital Velferdsstat.  

Hvordan skal de nordiske skatteetatene arbeide for å bli mer datadrevet? Dette var temaet da de fem skattedirektørene og deres ledergrupper var samlet i Oslo 19. mars. Digital velferdsstats Ingunn Ikdahl var en av tre inviterte innledere.

Leder for Nasjonalt ressurssenter for deling og bruk av data i Digitaliseringsdirektoratet Rozemarijn van der Hilst-Ytreland peker at den digitale velferdsstaten må bygge på et grunnleggende prinsipp om forsvarlighet.

Fredag 9. februar arrangerte vi i Digital velferdsstat et nytt seminar i Gamle Festsal. Seminaret omhandlet automatisering i offentlig forvaltning og med over 320 påmeldte var det klart at det var stor interesse for temaet!

Mitt navn er Anna og jeg startet nylig som vitenskapelig assistent i Digital Velferdsstat prosjektet. Jeg tenker å skrive masteroppgave om automatisering av forvaltningsvedtak.  

Avhandlingen tar for seg personvernregelverket og om utvikling av maskinlæringsalgoritmer skal regnes som «vitenskapelig forskning». Vitenskapelig forskning er underlagt en særregulering i personvernforordningen, hvor det gjøres unntak fra prinsippet om formålsbegrensning. Det kan også gjøres unntak fra noen helt grunnleggende rettigheter i personvernregelverket, herunder retten til innsyn, retten til retting og retten til begrensning av behandling.

Hei! Jeg heter Aravindan Balasubramaniam og er en av tre nye vitenskapelige assistenter på prosjektet Digital Velferdsstat. Formålet med denne bloggposten er å introdusere temaet for oppgaven min.  

Hva er risikoene ved bruk av eID i offentlig forvaltning, og hvordan bør disse håndteres? Dette var tema for seminaret «eID og offentlig forvaltning» som Digital velferdsstat og SODI – Samfunnssikkerhet og digitale identiteter holdt tirsdag 27. November. Seminaret samlet over hundre deltakere i Domus Bibliotheca

Prosjektet Samfunnssikkerhet og digitale identiteter (SODI) samarbeider med DigiVel, og blir her presentert av professor Tone Linn Wærstad (SODI).

Advokatfullmektig Ingvild Ladegård Lockert forteller her om sin masteravhandling - Mister makten ansikt?

Vitenskapelig assistent Kristoffer Madsen Andersen forteller her om sitt masteroppgaveprosjekt - Roboter i helsesektoren

Forrige uke hadde vi gleden av å få forskere fra Sejong-si i Sør-Korea på besøk til Oslo og oss i Digital velferdsstat. De sørkoreanske forskerne ser til nordisk forskning på digitalisering og automatisering av velferdsstaten, og de var derfor interesserte i å diskutere disse temaene med norske forskere på feltet. 

Synne Oppedal Midtgård presenterer avhandlingen hun leverte i 2022.