Blogg: Retten i trygdeskandalen

Foto av skilt og grafitti. Tekst: Import - Export
Publisert 26. nov. 2020 17:50

De siste dagene har noe så usexy som en «interdepartemental utredning» fått mye plass i mediebildet. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt om innsyn i rapporten, men fått avslag fra departementet. Utredningen ble ikke kjent før den ble omtalt i granskingsutvalgets rapport, Blindsonen, i august i år. Finn Arnesen, leder av det regjeringsoppnevnte granskningsutvalget, har nå uttalt til Rett 24  at «Det man trenger å vite om denne arbeidsgruppens arbeid står i Nav-rapporten.»

Dette blogginnlegget handler om hvilket grunnlag det er for å slå seg til ro med det som står.

Bildet kan inneholde: stempelforsegling, gummistempel.
Publisert 25. nov. 2020 14:35

Åpenhet har blitt et sentralt stikkord i opprydningen etter trygdeskandalen. Arbeids- og sosialdepartementet har, med støtte av Statsministeren og Regjeringsadvokaten, nektet å gi Stortinget innsyn i dokumenter som kunne kastet et offentlig lys over regjeringens og departementets rolle i skandalen.

Daværende statsråd Anniken Hauglie på stortingets talerstol
Publisert 26. okt. 2020 09:23

Dette blogginnlegget handler om regjeringens plikt til å opplyse og informere Stortinget om EØS-rettslige spørsmål, og om opplysningsplikten er brutt i trygdeskandalen. Regjeringens opplysningsplikt er av særlig interesse i tre situasjoner: Ved fremleggelsen av forslag til lovendringer i folketrygdloven i 2017. Ved redegjørelser og høringer om trygdeskandalen i 2019/20. Og for fremtidige lovforslag som berører EØS-rettslige problemstillinger.

Skiløype på fjelltopp, farlig nær skavl
Publisert 11. okt. 2020 20:13

Våren 2017 var departementet godt oppmerksom på betydningen av EØS-rett for norsk trygderett. Likevel ble disse spørsmålene verken utredet nærmere, eller åpent diskutert, da departementet foreslo lovendringer knyttet til pleiepenger og arbeidsavklaringspenger våren 2017. Med disse lovendringene befestet departementet et strategisk valg for forholdet mellom EØS-retten og folketrygdloven.

Hva slags løypevalg ble gjort, og hvilke lærdommer kan trekkes for fremtiden? (Del 3 av 3)

Faksimile fra historisk versjon av rundskriv.
Publisert 8. okt. 2020 09:53

I forrige innlegg viste vi at EØS-rettens betydning for trygderettslige oppholdskrav ikke var i departementets blindsone. Som forklaring på at feilen ikke ble oppdaget, har departementet selv pekt på sin manglende kjennskap til Navs praktisering av reglene.

Hvordan kan dette forstås, når departementet våren 2017 fremmet forslag om nettopp å lovfeste Navs praksis? Er det noe å lære av at departementet ikke så ut til å oppdage at praksisen de anbefalte lovfestet hadde ført til uriktige tilbakebetalingskrav og straffedommer?

(Del 2 av 3)

Illustrasjon: Tau bundet sammen som et nav med eiker

Blogg: Retten i trygdeskandalen

Trygdeskandalen involver et mangfold av rettslige spørsmål. I denne bloggen nøster fakultetets ansatte i de enkelte trådene. Hvert innlegg står for forfatternes regning, men er faglig vurdert av redaktørene. Se også ressurssiden.