Forskningsaktuelt - Side 2

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. – Norge må få på plass et tydelig og mer ambisiøst klimamål raskt.

KI-systemer oppfattes gjerne som nøytrale. Passer vi ikke på, kan algoritmene legge til rette for diskriminering av kvinner.

Etiske dilemmaer og gråsoner i forskningen kan være tøffe å navigere alene. – Vi bør snakke mer om vårt etiske ubehag, mener forskere.

Thomas Mathiesen var en fremtredende skikkelse innen norsk og internasjonal rettssosiologi. Hans nyskapende teorier om fengsler, overvåkning, og samfunnets maktstrukturer har formet fagfeltet og fortsetter å inspirere nye generasjoner av forskere.

Vi les gamle tekstar med samtidas briller. Derfor var det så vanskeleg å oppdage at norske middelalderkvinner hadde ein heil del dei skulle ha sagt, meiner forskar Jørn Øyrehagen Sunde.

Feiringa av 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov har vore storstilt. Initiativet kom frå forskarhald, noko initiativtakaren sjølv meiner var grunnleggande.

De siste par årene har klimasøksmål gått til topps i det internasjonale rettssystemet. Jusprofessor Christina Voigt tror at vi bare har sett starten på en trend som kan få stor betydning.

«Fiskejussen» i Norge er ikke veldig oversiktlig per i dag, men det har jusforsker Hjallen Eriksen valgt å gjøre noe med. I sin avhandling ser hun på det rettslige rammeverket for kommersielle fiskerier i Norge.

Vi nærmer oss slutten av Pride-måneden. Pride er en tid for feiring, men siden begynnelsen har det også vært en rettighetskamp. Det er det fortsatt i dag. Selv om vi har sett en fremgang i LHBTIQ-personers rettigheter siden Stonewall-opprørene for over 50 år siden, er det fortsatt en lang vei å gå – både internasjonalt, og i Norge.

Folk krevde demokrati og frihet over hele Midtøsten. I dag er det lite optimisme å spore. 

Tar vi rettssikkerheten for gitt, og hva skjer dersom vi ikke passer på? Hans Petter Graver mener vi er vitne til foruroligende trekk når åpenhet trumfes av hemmelighold fra norske myndigheter. ​

Har Flyktningkonvensjonen likevel innflytelse i stater som ikke har signert den? Hvordan bidrar egentlig disse statene i utviklingen av internasjonal flyktningrett?  Dette og mer vil Maja Janmyr finne ut når hun nå drar i gang ERC Starting Grant-prosjektet BEYOND.

Plastforurensning er en stor trussel for marine økosystemer. Det påvirker organismer og dyr i næringskjeden, og endrer økosystemets funksjoner og tjenester. Plast i Arktis kommer via havstrømmer fra andre verdensdeler. Marin plastforurensning er et globalt problem og det er derfor avgjørende med gode og effektive regler på globalt nivå, mener jusforskere. 

Lesbiske mødre forskjellsbehandles i Norge i dag - Vi ser at det er nedverdigende, inngripende og man kan tape økonomiske rettigheter, sier jussprofessor og etterspør gjennomgang av dagens regelverk.

De fleste jusstudentene ved UiO opplever at digital undervisning gir godt læringsutbytte, og de vil ha mer av det gode. De ønsker seg mer undervisning i sanntid og mer interaktiv digital undervisning, med flere muligheter for å stille spørsmål, diskutere og samarbeide, viser en ny rapport. Samtidig peker studentene på en rekke forhold de mener bør forbedres i den digitale undervisningen.

-  Jeg er veldig glad og svært overrasket, forteller professor Maja Janmyr som i sommer fikk positivt svar på søknaden om ERC Starting Grant. Hun får over 15 millioner kroner fordelt over fem år til å forske på betydningen av FNs flyktningekonvensjon for de stater som ikke har ratifisert den.

- Vi ønsker å etablere tverrfaglig kunnskap om utfordringene knyttet til flyktingebeskyttelse i land som ikke har ratifisert FNs Flyktningekonvensjon. Omkring en tredjedel av verdens stater har ikke ratifisert konvensjonen, til tross for at mange av dem er vertsland for store flyktningegrupper.  Hvordan fungerer flyktningeregimet i disse statene? Og hvordan påvirker statenes praksis flyktningeretten på verdensbasis?

I to bokutgivelser har SMR-professor Nils Butenschøn og hans nære samarbeidspartner, den nederlandske historikeren Roel Meijer, drøftet betingelsene for statsborgerlige rettigheter i Midtøsten, både i arabiske og ikke-arabiske land.

-Menneskerettighetsvernet, både nasjonalt og internasjonalt, er vel tjent med forskere som tilnærmer seg konvensjonene og rettslig praksis utfra ulike faglige ståsteder. Samt at undervisning, feltarbeid, internasjonalt nettverksarbeid, skolering og opinionsdannelse forankres i forskning med et flerfaglig perspektiv. Det er dette som er Norsk senter for menneskerettigheters (SMR) store fortrinn: En vel fundert og flerfaglig orientert vitenskapelig tilnærming som grunnpremiss for all aktivitet.

Lovgivende. Dømmende. Utøvende. Maktens tredeling har vært kjent og praktisert siden Charles Montesquieu – inspirert av John Locke – lanserte prinsippet for 270 år siden – et prinsipp som helt opp til våre egne dager har hatt innflytelse på politisk tenkning og konstitusjonell praksis.

Men nå ser vi flere tegn på at balansen forsvinner ….

(Fotoalbum fra seminaret)

-Midtøstens dramatiske historie har i stor grad handlet om kontrollen over og forbindelsene mellom de klassiske byene i regionen, deriblant Jerusalem, Bagdad, Mekka, og Kairo. Byene er brennpunkter i det større regionale bildet - liksom Midtøsten selv er et brennpunkt internasjonalt.

Først var det spilleregler, så kom jussen og rettslig regulering av sporten. Etter flere tiår med dopingskandaler er det aktuelt å stille spørsmålet: fyller jussen sin funksjon i idretten?    

Et kurs for alle, på Masternivå , et kurs som er gratis, web-basert og kan gjennomføres i sin helhet via PC, et kurs som tar maks to timer per uke, i fire uker, høyaktuelt tema: Massemigrasjon og menneskerettigheter: Juridiske og etiske dilemmaer, verdens ledende eksperter fra ulike fag med korte forelesninger, i alt 40 tekst- og videosteps, alt foregår på engelsk

An alphabetical list of academic contributors to the NCHR MOOC

Mass Migration and Human Rights – Legal and ethical dilemmas:

Research Methods in Human Rights er et banebrytende verk om hvordan man kan forske på menneskerettigheter. SMR-professor Bård A Andreassen er blant redaktørene.