Merk: Da disputasen vil bli streamet vil noen av setene bak kandidaten og opponentene bli synlige for de som ser på.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Jørn Øyrehagen Sunde, Universitetet i Oslo
- Professor Irene Dahl, Universitet i Tromsø (1. opponent)
- Professor Emeritus Nigel Bankes, Universitetet i Calgary (2. opponent)
Leder av disputas
Dekan Ragnhild Hennum
Veiledere
- Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum, Universitetet i Oslo
- Daglig leder Kjersti Eline Tønnessen Busch, SALT
- Professor Inger Johanne Sand, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Reguleringsutfordringer i kommersielle fiskerier i Norge
Kommersielle fiskerier i Norge er regulert gjennom et omfattende regelverk. For å delta i kommersielle fiskerier er det for det første nødvending med tillatelse fra det offentlige. Slike tillatelser tildeles av myndighetene etter nærmere regler i deltakerloven. Hvor mye det enkelte fartøy kan fiske fastsettes i årlige kvoter som er gitt etter havressurslova. Det gis videre omfattende regler om hvor og hvordan fisket kan foregå, og hvordan levering og omsetning av fangst kan skje, i og i medhold av havressurslova og fiskesalslagslova. I tillegg utøves det omfattende kontroll, håndhevelse og sanksjonering av lovbrudd for å sikre at lovgivningen etterleves. Det er imidlertid fortsatt utfordringer med overfiske, ulovlig utkast av ressurser og andre lovbrudd under fiskeriaktivitetene. I tillegg har Riksrevisjonen nylig avdekket at reguleringene i for liten grad oppfyller lovgivningens sosiale formål om å sikre bosetting og arbeidsplasser i distriktene.
Hvordan kan lovverket forbedres?
Denne avhandlingen har studert det rettslige rammeverket for kommersielle fiskerier i Norge som et reguleringssystem med flere sett av regler. Formålet har vært å utvikle en modell for rettspolitisk analyse av norsk fiskerilovgivning sett fra myndighetenes perspektiv. Med grunnlag i studier av historiske reguleringstrender og en sammenlignende studie av deler av norsk og Canadisk fiskerilovgivning, drøfter avhandlingen hva vi gjør når vi regulerer fiskerier i Norge, og hvordan vi kan forbedre regelverket. Det identifiseres også noen fellestrekk for regulering av fiskerier i nasjonal lovgivning mer generelt ut fra sammenligningen med Canada. Til slutt gjøres det en foreløpig test av modellen ved å drøfte hvordan prinsippet i havressurslova om at fiskeressursene ligger til fellesskapet kan operasjonaliseres og styrkes.
En fiskerireguleringskultur som går langt tilbake i tid
Avhandlingen har avdekket at grunnelementene i dagens fiskerilovgivning går langt tilbake i tid og er dypt forankret i en norsk fiskerireguleringskultur som det kan være vanskelig å endre på kort sikt. Endringer kan likevel skje, og bør skje gjennom kritisk vurdering av de ulike komponentene i regelverket sett i sammenheng og potensielle uformelle normer som avhandlingen går noe inn på. Dette kan bidra til at politiske mål om styrking av sosiale hensyn og miljømessig bærekraft kan skje samtidig som det kan oppnås god legitimitet til systemet fra både næringsaktørene som er underlagt reguleringene og samfunnet ellers.
Klargjøring av formål, ansvar, plikter og rettigheter
For å operasjonalisere og styrke prinsippet om at de viltlevende marine ressursene ligger til fellesskapet tar avhandlingen til orde for en lovreform. I en slik reform bør blant annet lovgivningens formål klargjøres og prioriteres strengere. Tillatelser til å fiske er et sentralt element i den norske fiskerireguleringskulturen, men det er også avdekket et potensiale for å klargjøre ansvar, plikter og rettigheter for næringsaktørene som kan bidra til at legitimiteten til regelverket kan styrkes.