Digital velferdsstats Ingunn Ikdahl mottok 15. juni Fritt Ords Honnør. Hun fikk prisen sammen med professor Christoffer C. Eriksen for deres arbeid med «trygdeskandalen» - den EØS-feilen som ble kjent høsten 2019.
Den 9. juni ble Navs 20-årsjubileum feiret på Munchmuseet. Jubileet markerte at det var 20 år siden startskuddet for Nav-reformen, en sentraliseringsprosess med mål om at brukere skal få en mer helhetlig oppfølgning. Tjue år etter samlet Nav forskere, statsråder, brukere, veiledere og ledere i Nav for å få svar på om ambisjonen er innfridd.
4. juni deltok stipendiat Øystein Flø Baste og professor Ingunn Ikdahl på konferansen «The datafied citizen: Structural Inequalities and Vulnerability in the Digital Welfare State».
Tidligere vitenskapelig assistent Hilda Bævre Bergseth forteller om sin masteroppgave.
Den 11. februar inviterte Digital Velferdsstat til seminaret «Språkteknologi, rettsstat og demokrati» i Gamle Festsal på Domus Academica. Over 100 deltakere tilbrakte dagen med å diskutere rettslige, demokratiske og teknologiske utfordringer den nye språkteknologien bringer med seg.
Onsdag 11. februar ble «Flokeløsning for offentlig sektor» arrangert for andre gang. Arrangementet samlet aktører på tvers av offentlige og private virksomheter for å diskutere felles floker innen juss og teknologi.
Ingunn Ikdahl publiserte sammen med Christoffer C. Eriksen en artikkel i et temanummer av tidsskriftet European Journal of Social Security. Temanummeret handlet om de sårbarheter velferdsstater møter i en tid med omfattende digitalisering, og rettens rolle i slike situasjoner.
Tidligere vitenskapelig assistent Anne Førde forteller om sin masteroppgave. En studie av personvern og diskrimineringsvern i forbindelse med utviklingen av sammenhengende digitale veiledningstjenester – med utgangspunkt i Helsedirektoratets KI-prosjekt Solvei innenfor livshendelsen «Alvorlig sykt barn».
Som i fjor var Digivel også i år representert ved Navs Erfaringskonferanse som samler forskningsinstitusjoner med samarbeidsavtaler med Nav. Konferansen arrangeres årlig og institusjonene rullerer på å arrangere. I år dro Jon Christian, Ingunn, Åse, Øystein og Anette til Trondheim, hvor NTNU var vertskap for årets konferanse.
Tidligere vitenskapelig assistent Ylva Høsøien forteller om sin masteroppgave.
Denne høsten undervises videre- og etterutdanningstilbudet “Retten og den digitale velferdsstaten” ved det juridiske fakultet.
Hans Christian Farsethås blir en del av forskergruppen til prosjektet Digital velferdsstat. Han er ledende på juss og språkteknologi og skal forske på hvordan nye AI-teknologier kan brukes i offentlig forvaltning.
Tidligere vitenskapelig assistent Anna Cervera Landsverk forteller om sin masteroppgave.
Vitenskapelige assistenter ved prosjekt for Digital Velferdsstat, Kristin Sønnesyn Berg og Anne Harris-Christensen, deltok i mai på konferansen “The European Dialogue on Internet Governance” (EuroDIG) i Strasbourg, som sender innspill til FN-konferansen Internet Governance Forum (IGF) i Lillestrøm. Temaet for årets EuroDIG-konferanse var “Safeguarding human rights by balancing regulation and innovation”.
10. og 11. juni ble Lovkonferansen 2025 arrangert. Med 660 engasjerte deltakere og bidrag fra over 90 dyktige innledere og paneldebattanter, ble arrangementet en suksess.
Datoene for neste Lovkonferanse er 8. – 9. juni 2027.
Hvert år deler det juridiske fakultet i Oslo ut pris for beste masteroppgave om temaet likestilling, inkludering og/eller mangfold. I år gikk prisen til tidligere vitenskapelig assistent ved «Digital Velferdsstat» Aravindan Balasubramaniam.
10. – 11. juni arrangeres Lovkonferansen 2025. I dette innlegget kan du lese hvorfor du burde ta turen. Husk påmeldingsfristen 3. juni.
Interessert i å finne et aktuelt tema til masteroppgaven? Meld deg på Lovkonferansen 2025!
I bloggserien «DigitalKjepphest» stiller vi tre faste spørsmål om den digitale transformasjonen av velferdsstaten. I denne utgaven tar Dag Wiese Schartum til orde for automatiseringsvennlig lovgivning. Han etablerte faget forvaltningsinformatikk ved Det juridiske fakultetet ved UiO i 1994, og har siden da skrevet flere bøker om digitalisering av offentlig forvaltning og automatisering av rettslige beslutninger. Dag Wiese Schartum er for tiden aktuell med boken “Lovgivning i et digitalt samfunn"
Interessert i forholdet mellom personvern, diskrimineringsvern og kunstig intelligens? 22. april presenterer tidligere vitenskapelig assistent ved Digital velferdsstat, Aravindan Balasubramaniam, hovedtrekk fra sin masteroppgave om kunstig intelligens og algoritmisk diskriminering.
Tid og sted for foredraget: 22. apr. 2025 12:15 – 13:15, Spiserommet, Domus Academica.
Med rundt 100 deltakere og 12 parallelle diskusjoner ble arrangementet “Interessert i digitalisering av offentlig sektor?” en suksess. I dette blogginnlegget deler deltakere, «kaféverter» og arrangører erfaringer.
Mitt navn er Kristin Sønnesyn Berg, og jeg er vitenskapelig assistent i prosjektet Digital Velferdsstat ved Institutt for offentlig rett. I min masteroppgave utforsker jeg problemstillinger knyttet til valgintegritet og folkerett, med fokus på beskyttelsen av den frie meningsdannelse i møte med ny teknologi og et nytt informasjonslandskap, inkludert kunstig intelligens.
Navigering i HUDOC-databasen er ofte krevende for studenter og erfarne jurister, selv med avanserte søkemuligheter. Dette problemet løser en tverrfaglig studentgruppe ved UiO. De har utviklet MESHR for å gjøre analyse av EMDs rettspraksis mer tilgjengelig for alle rettsanvendere. Verktøyet forenkler søk og navigering gjennom et intuitivt brukergrensesnitt og visuell fremstilling sammenhenger mellom rettsavgjørelser.
I takt med at europeiske land digitaliserer forvaltningen, blir komparativ forskning stadig viktigere. Dette var temaet da vi, Anna Dybvig Joner og Anna Cervera Landsverk, fra Digital velferdsstat deltok på et seminar i Italia høsten 2024 om bruk av algoritmer i staten.
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo er med å etablere av et nasjonalt senter for norsk fagspråk i bruk (NORBRUK). Senteret skal forske på utvikling, bruk og forvaltning av norsk som fag- og arbeidsspråk, med vekt på hvordan norsk kan styrkes i en stadig mer internasjonal kontekst. Senteret er ledet av humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo og er et samarbeid mellom flere forskningsmiljøer og har fått 40 millioner i støtte fra Forskningsrådet.
.jpg?alt=listing)
.jpg?alt=listing)
.png?alt=listing)
