– All god læring skjer utenfor komfortsonen

Ikke bare gode eksamenskandidater

Ved utgangen av 2024 ble Birgitte Hagland, professor ved Nordisk institutt for sjørett, utnevnt til merittert utdanner ved UiO sammen med kollegaene sine Tone Linn Wærstad og Maria Astrup Hjort fra fakultetet. For Birgitte har juridisk læring et helt spesielt mål:

– Jeg er jo interessert i å utdanne robuste jurister, ikke bare gode eksamenskandidater. Så hvis jeg skal få til det, må jeg ta i bruk de læringsformene som gjør at jeg når det målet, sier hun.

Det er mye takket være hennes mor, Hanne Hagland, at Birgitte ble interessert i pedagogikk. Moren var utdannet fysioterapeut, og var dekan og underviser ved OsloMet.

– Moren min var veldig viktig for meg som lærer på universitetet fordi hun var en fantastisk pedagog og veldig pedagogisk orientert, forteller Birgitte.

Med henne opplevde Birgitte at hun kunne diskutere åpent og spørre om råd på hvordan gi gode tilbakemeldinger til studenter.

– Hvis du ikke har skjønt at du ikke har svart på oppgaven, da trenger du tydelige tilbakemeldinger.

For Birgitte var det ingen selvfølge at hun som jurist, og moren som fysioterapeut, skulle dele det pedagogiske fellesskapet. Likevel lærte hun mye av sin mor, som i sin undervisningsrolle var mye tettere på sine studenter.

Å møte studentene underveis i skriveprosessen

På Det juridiske fakultet har undervisere en lang tradisjon med å gi såkalte summative tilbakemeldinger, skriftlige tilbakemeldinger, som studenter får først etter at oppgaven eller eksamen er levert. Etter flere år som kurslærer la Birgitte merke til et gjentagende problem:

– Min observasjon var at studentene fikk tilbakemeldinger som de ikke greide å nyttiggjøre seg av i tilstrekkelig grad.

Dette skyldtes blant annet at studenter ofte ikke forsto innholdet tilbakemeldingene eller allerede var i gang med et nytt emne, noe som gjorde det krevende å sette seg inn i tilbakemeldinger fra gamle emner:

– Dette er unge mennesker. De er opptatt av her og nå, poengterer Birgitte.

I 2016 tok Birgitte over ansvaret for fakultets- og kursoppgaveordningen med en klar visjon framfor seg: hun ønsket å se nærmere på skrivetreningstilbudet og gjøre den enda bedre. Sammen med teamet i CELL, fakultetets Senter for erfaringsbasert juridisk læring, bygde de videre på skrivetreningstilbud for studentene. Blant disse var digitale nettressurser som «Gode juridiske tekster». Etter hvert fikk de også arrangert skriveverksteder der studenter kunne sitte sammen og diskutere seg imellom, og få tilbakemeldinger på oppgavene underveis i skriveprosessen.

– Det å være med i den prosessen, og lære dem å skrive tankene frem, det tenker jeg er kjempeviktig, sier Birgitte.

En viktig ingrediens i dette prosjektet har vært studentene selv. På skriveverkstedene får studenter veiledning av skriveveiledere, viderekomne studenter, som er lengre frem i studieløpet. For å sikre at første- og andreårsstudenter får mest mulig utbytte av skrivetreningstilbudet får skriveveilederne egne kurs av faglærerne på hvordan gi gode tilbakemeldinger på juridiske tekster. 

Juristen må være sjangerbevisst

– Jeg opplevde at CELLs medlemmer, og ikke minst Birgitte, var nysgjerrige, åpne og lyttende for studentperspektiver, forteller Martin Jonassen, tidligere studentleder i CELL.

For Birgitte har involveringen av studentledere i CELL vært avgjørende for omleggingen av skrivetreningstilbudet på fakultetet.  Et av studentenes egeninitierte prosjekter var Martin sin artikkelserie #SkrivRett:

– Jusstudenter får veldig mye god opplæring i å skrive tekster gjennom eksempelvis fakultetsoppgaver. Mye av denne opplæringen fokuserer på nokså allmenne trekk ved god skriving, som analytisk stringens, klarhet, logisk oppbygging osv., sier Martin.

– Det som imidlertid kanskje «mangler» i noen grad i skriveopplæringen, er sjangerbevissthet.

Martin forteller at jurister i virkeligheten forholder seg til et stort antall sjangre, sjangre som strekker seg forbi eksamensbesvarelser. I «#SkrivRett» får studenter et innblikk i hvordan jurister jobber mot ulike målgrupper, med intervjuer av jurister, dommere og språkforskere som utdyper om bruken av tekstsjangre i arbeidslivet.

Tidligere skriveveileder og etterkommeren til Martin i studentlederrollen i CELL, Narve Nilssen, beskriver også hvordan dette kan bidra til å danne sin egen skrivestil:

– De mest nyttige erfaringene knytter seg nok først og fremst til viktigheten av å være oppmerksom på både de sjangermessige trekkene, konteksten, herunder hvem som er målgruppen for det man skriver, og at man samtidig tar vare på det man tenker er, og skal være, ens egen skrivestil, sier Narve.

Tempoet i samfunnet øker

Bakteppet for omleggingen av skrivetreningstilbudet ligger i dagens samfunnsutvikling:

– Endringene som kommer, de kommer i et voldsomt tempo på noen områder, forteller Birgitte.

For jurister innebærer dette å forholde seg til rettsutviklingen og rettsinnholdet på nye måter. Birgitte fremhever hvordan nye reguleringer fra regelprodusenter som EU gir ringvirkninger på hvordan man anvender lov og rett i Norge. Regelinnholdet kan endres innen studentene er uteksaminerte, sier hun, og vektlegger hvordan studenter i dag, i større grad enn generasjonene før, lærer for en ukjent fremtid. Dette krever at framtidens jurister står på et solid grunnlag, der de har god forståelse for juridisk metode. Dette henger særlig i tråd med den teknologiske utviklingen:

– Samfunnsutviklingen er en helt annen og det er veldig tydelig nå med den teknologiske utviklingen hvor vi får arbeidsverktøy som ChatGPT og andre «botter», som våre studenter skal lære seg å bruke som verktøy. Da må de skjønne hvordan de kan bruke det. Det kan vi hjelpe til med hvis vi har et sted hvor vi treffer dem når de driver med egen tankeprosess.

I dag finner vi stadig flere spesialister enn generalister, noe Birgitte er opptatt av at studentene er forberedt på når de går ut av universitetet. Spesialisert kunnskap krever at jurister evner å jobbe i team, forklarer hun. Med skriveverksteder kan jusstudenter få trent på skriveferdighetene sine, og utforsket andre måter å tenke og skrive på.

– Skriveveiledere vet hvor skoen trykker

Etter flere år med planlegging og utvikling av skriveverksteder, ble Skrivelab endelig åpnet på fakultetet våren 2023. Skrivelab er et rom for aktiv læring plassert i andre etasje på Domus Juridica, og designet for skriveverksteder med mulighet for drop-in blant studenter. Skrivelab ledes av skriveveilederne og organiseres etter kursløpet til studentene hvor de sitter sammen og jobber med pågående tekster. Jusprofessoren påpeker hvordan skriveveilederne også gir henne viktig input i sin rolle som underviser:

– Skriveveiledere vet hvor skoen trykker og er midt i sitt eget utdanningsløp, og det er klart at de bidrar inn i min undervisningspraksis med veldig viktige perspektiver som jeg ikke har tilgang til på egenhånd.

Høsten 2024 ble det gjennomført et evalueringsprosjekt av skriveopplæringstilbudet av CELL. Resultatene viser at studenter er fornøyde med tilbudet og får utbytte av blant annet muntlige tilbakemeldinger av skriveveiledere. Birgitte har en teori om hvorfor dette fungerer så godt:

– Der er det en eldre student som møter en yngre student, og den samtalen blir annerledes enn når det er lærere som snakker med studentene. Det ene er et supplement til det andre; det er ikke sånn at professoren nå bare kan gå hjem, men det er en annen læringsform.

Å mestre nye tekstsjangre krever at studenten tåler å stå i den øvingsprosessen, understreker Birgitte.

– Det er ukomfortabelt. All god læring skjer utenfor komfortsonen. Og da kan det være lettere å bevege seg ut av komfortsonen hvis man har en støtte i en skriveveileder.

Gjengen med skriveveiledere klarer ikke Birgitte å rose nok:

– De er kjempeflinke. De gjør en helt fantastisk jobb!

Arvtagerne

Forholdet Birgitte hadde til sin mor har hatt en stor innflytelse på henne.

– Hun var veldig viktig for meg, sier Birgitte.

– Hun døde for et par år siden, så jeg har ikke lenger den muligheten til å diskutere med henne. Derfor er Pedagogisk Akademi veldig verdifullt for meg hvor man kan treffes på tvers av fag, sier hun.

Videre reflekterer Birgitte over hvordan hennes egen rolle som mor påvirker interessen for pedagogikk:

– Jeg har jo seks barn, så det handler nok også om at jeg er opptatt av at barn og unge skal arve denne verden, og da må de lære seg den, avslutter Birgitte.

Se også

• Ni nye meritterte utdannere
• Maria Astrup Hjort: – Det er så synd at studentene ikke skjønner hva de mister
• Tone Linn Wærstad: – Er det riktig at jeg skal være læreren i dette rommet?

Har du gjort en ekstraordinær innsats for å fremme utdanningskvalitet ved UiO? Utlysningen for 2025 sendes ut til enhetene i mai, og søknadsfristen er satt til 1. september 2025. Les mer om søknadsprosessen til meritteringsordningen ved UiO.