Om gruppen
Fakultetet har hatt en lang tradisjon med migrasjonsforskning, og et større forskningsmiljø har vært viktig for å skape faglig utvikling av migrasjonsrett i Norge.
På et internasjonalt plan er migrasjonsforskning et veletablert forskningsområde innenfor rettsvitenskap og andre disipliner. I Norge finnes det migrasjonsforskning innenfor flere vitenskapelige disipliner og tverrfaglige satsninger.
Forskergruppen har sørget før å opprettholde kontakt med disse, og har videreutviklet analyser av rettslige problemstillinger knyttet til migrasjon med utgangspunkt i norsk, nordisk og internasjonal rett. Forskningsspørsmålene som har blitt behandlet i forskergruppen har gitt viktige bidrag til dette fagområdet.
Migrasjonsretten – på tvers av landegrenser og tradisjonelle fagområder
To kjennetegn ved migrasjonsretten er nettopp at den i sin natur krysser både landegrenser og tradisjonelle fagområder. Innslaget av internasjonal rett er av stor betydning, og migrasjonsretten inkluderer blant annet i folkerett, offentlig rett, EU-rett, forvaltningsrett, prosessrett og arbeidsrett. Forskergruppen fokuserer dermed på migrasjon i bred forstand.
Som fenomen er migrasjon mangefasettert med rettslige, sosiale, demografiske, politiske og økonomiske aspekter. Ikke minst er migrasjon et svært omdiskutert tema, som på et dypere plan aktualiserer spørsmål om grunnleggende vurderinger, om ekskludering og inkludering, og om menneskers grunnleggende rettigheter. På et internasjonalt plan er migrasjonsforskning et veletablert forskningsområde innenfor rettsvitenskap og andre disipliner. Også i Norge finnes det migrasjonsforskning innenfor flere vitenskapelige disipliner og tverrfaglige satsninger, og forskergruppen vil sørge for å opprettholde kontakt med disse.
Mål
Forskergruppens mål har vært å gi de migrasjonsrettslige spørsmålene økt status i akademia, samt bidra til en større interesse for disse spørsmålene fra forskere og studenter.
Forskningsgruppens arbeid har også bidratt til økt kunnskap hos lovgiver, rettsanvender og andre berørte parter om hvordan migrasjonsretten skal tolkes, forstås og tillempes.
Aktiviteter
Faglunsj om utlendingsrett, barnets beste og etikk
Faglunsj 3. mars 2020, kl. 12:00–13:00, Eckhoffs hjørne, DB.
Forskergruppene Migrasjonsrett og VERDI inviterte til lunsjseminar for å diskutere dommen HR-2019-2286-A. Dommen reiser spørsmål både konkret om Høyesteretts vektlegging av barnets beste, og om juridiske og etiske dilemmaer i møtet mellom migrasjonspolitikk og enkeltpersoners stilling.
Innledende refleksjoner ved Cecilia Bailliet, Maja Janmyr og Kirsten Sandberg.
Covid-19 og innreiserestriksjoner
Webinar 19. oktober 2020, kl. 12:00–13:00, Digitalt via Zoom.
Våren 2020 innførte den norske regjeringen restriksjoner på innreise for å begrense smitten av Covid-19, med strenge begrensinger i hvem som fikk adgang til å reise inn i Norge ut over dem som allerede var bosatt eller arbeidet her. Webinaret fokuserte på internasjonal studentmobilitet i lys av Covid-19 og innreiserestriksjoner.
Spotlight on the International Organization for Migration (IOM): Obligations, Accountability and Ethos
Arbeidsmøte 2. november 2020, kl. 13:30–18:00, Hertie School of Fundamental Rights and online (teams)
Arbeidsmøtet var et lukket arrangement for forfattere som ønsket bidra til en redigert samling om International Organization for Migration (IOM) sine forpliktelser, ansvar og etos.
Arbeidsmøtet foregikk på engelsk og ble arrangert av Professor Cathryn Costello og Dr. Angela Sherwood, samt Hertie School Centre for Fundamental Rights, Oxford Refugee Studies Centre (RSC) og Norsk senter for menneskerettigheter.
Migrasjon under Covid-19: Familiegjenforening
Webinar 14. desember 2020, kl. 12:00–13:00, Digitalt via Zoom.
2020 var farget av usikkerhet og endringer. Seminarserien ønsket å se nærmere på hvordan Covid-19 har påvirket ulike migrasjonsstrømmer til og fra Norge. Det handlet om reguleringen og håndhevingen av reguleringen har endret seg, og om migranters praksis og erfaringer har endret seg. Transnasjonale familier har opplevd store utfordringer under Covid-19, dette gjaldt også familier med medlemmer i Norge.
Spørsmål som ble diskutert:
- Hvordan har reglene for familiegjenforening endret seg under Covid-19?
- Hvilke vurderinger har blitt gjort, eller burde vært gjort, for regelsettingen underveis i pandemien?
- Hvilke konsekvenser har Covid-19 og regelendringer hatt for familier med medlemmer i Norge?
- Hva har det gjort med hvordan vi snakker om transnasjonale familier?
Paneldeltakere:
- Anne Balke Staver, forsker ved OsloMet: Storbyuniversitetet
- Helga Eggebø, forsker ved Nordlandsforskning
- Rolf H. Anthonisen, teamleder i område for familieinnvandring, Utlendingsdirektoratet (UDI)
Samtalen ble ledet av May-Len Skilbrei.
Taking on the categories, terms and worldviews of the powerful
Lunsjseminar 7. april 2021, kl. 12:15–13:00, Zoom.
Forskere blir ofte møtt med et press om å produsere kunnskap som er relevant for beslutningstakere og samfunnet generelt. Hvordan kan slike forventninger bidra til å begrense tenkningen, skrivingen og snakkingen om temaer som er kontroversielle, eller der myndigheter eller grupper har sterke interesser i bestemte forståelser og løsninger?
Professor og medleder av gruppen, May-Len Skilbrei, presenterte sin artikkel «Taking on the categories, terms and worldviews of the powerful: the pitfalls of trying to be relevant». Skilbrei brukte eksempler fra egne erfaringer som migrasjonsforsker for å reflektere over konsekvensene av eksternt og internt press på forskning for å være relevant og ha en innvirkning.
Samtalen foregikk på engelsk og ble ledet av Maja Janmyr.
Between legality and legitimacy
Lunsjseminar 6. mai 2021, kl. 12:00–12:45, Zoom.
Professor Katja Franko ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og Hanna Haddeland, doktorgradsstipendiat i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved OsloMe, presenterte funn fra sin ferske forskningsartikkel «Between legality and legitimacy: The courtroom as a site of resistance in the criminalization of migration».
I artikkelen diskuterer Franko og Haddeland de mye omtalte rettssakene mot Viste og Stålsett, begge tiltalt for å ansette asylsøkere uten arbeidstillatelse etter avslag på asyl. Franko og Haddeland viser hvordan rettsalen ikke bare er et sted for domsavsigelser, men også en plass for motstand og sosial mobilisering.
Samtalen foregikk på engelsk og ble ledet av May-Len Skilbrei.
Hvem er en flyktning? Tvil og skjønnsutøvelse i asylsaker
Lunsjseminar 15. juni 2021, kl. 12:15–13:00, Zoom.
Tone Liodden, forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet, presenterte sin nyeste forskningsartikkel «Who Is a Refugee? Uncertainty and Discretion in Asylum Decisions». Lioddens artikkel undersøker hvordan saksbehandlere i UDI fatter beslutninger i asylsaker, til tross for mange usikkerhetsmomenter.
Samtalen foregikk på engelsk og ble moderert av May-Len Skilbrei.
Regional launch of The Oxford Handbook of International Refugee Law: The Middle East
Lunsjseminar 15. september 2021, kl. 15:00–16:15, Zoom.
Forskergruppen for migrasjonsrett ved Universitetet i Oslo, Senteret for libanesiske studier og Oxford University Press inviterte til debatt om fellestrekk og forskjeller i staters tilnærminger til flyktningbeskyttelse i Midtøsten.
Seminaret var en del av en serie regionale lanseringer av Oxford Handbook of International Refugee Law (OUP 2021).
Deltakere:
- Prof. Maja Janmyr (Universitetet i Oslo)
- Prof. Dallal Stevens (Universitetet i Warwick)
- Prof. Susan Akram (Boston University)
- Dr. Tamirace Fakhoury (Aalborg Universitet/Senter for libanesiske studier
Samtalen foregikk på engelsk og ble ledet av professor Cathryn Costello, medredaktør for håndboken.
Regulating migration and membership through monetary requirements (REMIMO)
Lunsjseminar 22. september 2021, kl. 12:15–13:00, Domus Juridica, Rom 8113.
Anne Balke Staver, forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, presenterte forskningsprosjektet «Regulating migration and membership through monetary requirements» (REMIMO) som undersøker hvordan tid og penger påvirker innvandring og integrering i Norge.
Samtalen foregikk på engelsk og ble moderert av Maja Janmyr.
Transnasjonale voldsregimer
Lunsjseminar 27. oktober 2021, kl. 12:15–13:00, Domus Juridica - rom 8111/ Zoom.
Vold mot kvinner i familierelasjoner er ikke alltid begrenset til nasjonalstaten, men kan også begås, gjennomgås og tilrettelegges transnasjonalt. Anja Bredal, forsker II ved velferdsforskningsinstituttet NOVA presenterte et bokkapittel som handler om temaet. Bredal diskuterte også norsk straffelovs kapasitet til å håndtere denne typen transnasjonal vold.
Samtalen foregikk på norsk og ble moderert av May-Len Skilbrei.
Human rights law in asylum cases: A view from the Nordics
Lunsjseminar 19. november 2021, kl. 12:15–13:15, Domus Juridica - rom 8111/ Zoom.
Internasjonal flyktningrett har i stor grad utviklet seg i den nasjonale sfæren gjennom den tolkende praksisen til nasjonale dommere. Denne praksisen har blitt utfordret av det økte antallet asylrelaterte krav som behandles av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, de ulike FNs menneskerettighets traktatorganene og EU-domstolen. Med utgangspunkt i de nylige begrensningene i de nordiske statene som søker å minimere forpliktelsene under internasjonal lov, diskuterte gjesteforsker og ph.d.-stipendiat Sarah Scott Ford, hvordan nordiske asylpolitikker og rettspraksis er påvirket av menneskerettighetslovgivningen og tilsynsmekanismer.
Tone Liodden, seniorforsker ved OsloMet, kommenterte til presentasjonen.
Samtalen foregikk på engelsk og ble ledet av Maja Janmyr.
Mediated Lives — Waiting and Hope among Iraqi Refugees in Jordan
Boklansering 8. september 2022, kl. 18:00–19:30, Becco in Oslo.
Mange av verdens flyktninger lever i usikkerhet om sin juridiske oppholdstillatelse. Ved å bruke eksempelet fra irakiske flyktninger i Jordans hovedstad Amman, beskriver boken hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT) spiller inn i hverdagsopplevelsene til urbane flyktninger, geografisk plassert i Global sør.
Boken er skrevet av postdoktor Mirjam Twigt som delte innsikter fra boken og diskutere teknologiens potensial for å opprettholde håp i fordrivelse uten å falle i feller av teknologioptimisme i samtale med professor Christine Jacobsen og dr. Abdullah Yassen.
Samtalen foregikk på engelsk og ble arrangert i samarbeid med «The REF-ARAB project».
Varighet
Forskergruppen var aktiv fra 2019 til 2022.
Forskergruppens arbeid er videreført i faggruppen for migrasjon.