Ingunn Ikdahl

• Hellum, Anne; Ikdahl, Ingunn & Strand, Vibeke Blaker (2023). Between norms and institutions. Unlocking the transformative potential of Norwegian equality and anti-discrimination law. I Hellum, Anne; Ikdahl, Ingunn; Strand, Vibeke Blaker & Svensson, Eva-Maria (Red.), Nordic equality and anti-discrimination laws in the throes of change. Legal developments in Sweden, Finland, Norway and Iceland. Routledge. ISSN 9781032001258. s. 130–189. doi: 10.4324/9781003172840-4.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2023). Navs kontrollsystem og trygdeskandalen. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. ISSN 2464-336X. 19(4), s. 186–230. doi: 10.18261/teft.19.4.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Folketrygdloven gir trygdeforvaltningen ansvaret for å forvalte et unikt kontrollsystem med omfattende lovhjemler. Med lovhjemlene kan Nav innhente massive informasjonsmengder og også ta i bruk nye digitale verktøy. Denne artikkelen undersøker hvilke virkninger dette har for den enkeltes rettssikkerhet. I analysen bruker vi trygdeskandalen som illustrasjon av de virkningene Navs kontrollsystem kan ha for rettssikkerheten. Slik presenterer vi i denne artikkelen et nytt perspektiv på hvordan trygdeskandalen kunne bli så omfattende som den ble, og løfter også frem trygdeforvaltningens kontrollsystem som et eget forskningsfelt.

• Ikdahl, Ingunn (2023). Pandemitiltak innenfor fengselsmurene. I Høgberg, Benedikte Moltumyr; Holmøyvik, Eirik & Eriksen, Christoffer Conrad (Red.), Kriseregulering: Lovgivning under koronakrisen. Fagbokforlaget. ISSN 9788245035537. s. 677–698.
• Nordrum, Jon Christian Fløysvik & Ikdahl, Ingunn (2022). En vidunderlig ny velferdsstat? Rettsstaten møter den digitale velferdsforvaltningen. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 25(3), s. 1–19. doi: 10.18261/tfv.25.3.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er stor iver etter å effektivisere den norske velferdsforvaltningen ved hjelp av kunstig intelligens. Bruken av kunstig intelligens utfordrer imidlertid de systemene vi i dag har for å sikre at rettsstatlige prinsipper etterleves i velferdsforvaltningen. Digitaliseringen av masseforvaltningen, og særlig bruk av kunstig intelligens, innebærer en høy risiko for masseproduksjon av feil. Det er allerede mange eksempler på at det kan gå virkelig galt. Den norske rettsstatstenkningen må videreutvikles, og det er behov for et nytt prinsipp: systematisk arbeid for å forebygge systematiske feil. Kun hvis rettsstatsprinsipper integreres i digitaliseringsarbeidet, kan kunstig intelligens styrke velferdsstaten.

• Ikdahl, Ingunn (2022). Helseautonomi innenfor murene? Om retten til helse for innsatte i norske fengsler. I Aasen, Henriette Sinding & Bahus, Marianne (Red.), Menneskerettigheter i helse- og omsorgstjenesten. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-04590-0. s. 219–246. Fulltekst i vitenarkiv
• Eenmaa, Helen; Goodwin, Morag; Ikdahl, Ingunn & Santocildes, Marta Enciso (2022). Away with oppressed methodology! Reflections on an experiment in Law & Development education. Verfassung und Recht in Übersee. ISSN 0506-7286. 55(2), s. 187–206. doi: 10.5771/0506-7286-2022-2-187. Fulltekst i vitenarkiv
• Riise, Marie Wold & Ikdahl, Ingunn (2022). HR-2021-2126-A – Et lite skritt for sykepenger, et stort sprang for trygderettslig metode? Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. ISSN 2464-336X. 19(1-2), s. 37–55. doi: 10.18261/teft.19.1.3. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2022). Livsløp, normer og kropper: kjønnsperspektiv på velferdsretten. I Ikdahl, Ingunn; Hellum, Anne; Asland, John; Bruserud, Herman; Hjort, Maria Astrup; Jonassen, Bjørk Gudmundsdottir & Skilbrei, May-Len (Red.), Kjønn og rett. Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202669690. s. 125–152. doi: https:/doi.%20org/10.23865/noasp.164.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver på retten har en lang tradisjon som forskningsfelt på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Retten regulerer rettigheter og plikter, rettsvern og straff – den kan skape, opprettholde og endre samfunnets fordeling av makt og ressurser mellom individer og grupper. En viktig del av samfunnsoppdraget til juristutdanningen er å skape forståelse for hvordan rettslige strukturer, regler og avgjørelser kan føre til – eller motvirke – ulikhet og diskriminering. Denne boken bringer ulike typer kjønnsperspektiv inn i en rekke av fagene som inngår i rettsvitenskapen. Artiklene omfatter både privatrettslige og offentligrettslige emner, som familierett, forvaltningsrett, velferdsrett, avtalerett, selskapsrett og strafferett. Boken inneholder også kjønnsperspektiv på tverrgående fag som rettsfilosofi, rettssosiologi, kriminologi, rettsøkonomi og yrkesetikk for jurister. Kjønn og rett: Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet er skrevet primært med tanke på jusstudenter, men er relevant for alle som interesserer seg for forholdet mellom juss, kjønn, samfunn og politikk.

• Ikdahl, Ingunn & Hellum, Anne (2022). Kjønnsperspektiver i og på retten. I Ikdahl, Ingunn; Hellum, Anne; Asland, John; Bruserud, Herman; Hjort, Maria Astrup; Jonassen, Bjørk Gudmundsdottir & Skilbrei, May-Len (Red.), Kjønn og rett. Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202669690. s. 13–40. doi: https:/doi.%20org/10.23865/noasp.164.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver på retten har en lang tradisjon som forskningsfelt på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Retten regulerer rettigheter og plikter, rettsvern og straff – den kan skape, opprettholde og endre samfunnets fordeling av makt og ressurser mellom individer og grupper. En viktig del av samfunnsoppdraget til juristutdanningen er å skape forståelse for hvordan rettslige strukturer, regler og avgjørelser kan føre til – eller motvirke – ulikhet og diskriminering. Denne boken bringer ulike typer kjønnsperspektiv inn i en rekke av fagene som inngår i rettsvitenskapen. Artiklene omfatter både privatrettslige og offentligrettslige emner, som familierett, forvaltningsrett, velferdsrett, avtalerett, selskapsrett og strafferett. Boken inneholder også kjønnsperspektiv på tverrgående fag som rettsfilosofi, rettssosiologi, kriminologi, rettsøkonomi og yrkesetikk for jurister. Kjønn og rett: Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet er skrevet primært med tanke på jusstudenter, men er relevant for alle som interesserer seg for forholdet mellom juss, kjønn, samfunn og politikk.

• Ikdahl, Ingunn (2021). Masseforvaltning og rettssikkerhet. I Løvlie, Anders; Hodnefjeld, Axel & Olthuis, Kristine-Petrine Sollid (Red.), Festskrift -- Jussbuss 50 år. Jussbuss. s. 118–130.
• Sandvik, Kristin Bergtora & Ikdahl, Ingunn (2021). COVID-19: Towards a Digital Fragmentation of the Right to Education? Yale Journal of International Law. ISSN 0889-7743.
• Austgulen, Thea; Sperre, Maria de Michelis & Ikdahl, Ingunn (2021). Overlappende graviditeter og foreldrepenger. Om lesbiske mødres møte med en heteronormativ ordning. I Hellum, Anne & Sørlie, Anniken (Red.), Frihet, likhet og mangfold: Kjønnsidentitet og seksuell orientering i rettslig, medisinsk og samfunnsvitenskapelig kontekst. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205518698. s. 344–374.
• Sandvik, Kristin Bergtora; Ikdahl, Ingunn & Lohne, Kjersti (2021). Rettens rolle etter 22. juli: Minnearbeid, overlevende og gjenoppbygging. Norsk sosiologisk tidsskrift. ISSN 2535-2512. 5(3), s. 28–45. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2021-03-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mens de straffe- og sikkerhetsrettslige aspektene ved terrorangrepet 22. juli 2011 har vært grundig belyst i sakprosa og faglitteratur, har rettens mer generelle rolle i møte med 22. juli ikke blitt gjenstand for samme oppmerksomhet. Denne artikkelen skisserer en rettssosiologisk forskningsagenda ved å kartlegge de rettslige virkningene av 22. juli i lys av rettens møte med overlevende, minnearbeid og gjenoppbygging. Vi viser hvordan den norske staten og rettsapparatet i all hovedsak ser ut til å velge ordinære virkemidler i respons til det ekstraordinære 22. juli. Vi er interessert i hvordan retten fordeler ressurser og overprøver offentlige inngrep i sin reaksjon på 22. juli, og hvordan ulike aktører setter retten i spill i kampen om den autoritative fortellingen om 22. juli. På tross av at rettsliggjøring og rettslig mobilisering kan styrke rettigheter, viser våre foreløpige analyser at rettsliggjøringsprosesser også bidrar til å konsolidere sosiale og politiske konfliktlinjer, og kan vanskeliggjøre forsoningsprosesser i etterkant av 22. juli. Således er artikkelens formål å bidra til økt forståelse av rettens og rettssosiologiens rolle i møte med ekstraordinære hendelser og av 22. juli som en rettslig begivenhet med konsekvenser for det norske samfunnet.

• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2020). Tolkningstvil og tillit. Stat og styring. ISSN 0803-0103. 30(2), s. 40–44. Vis sammendrag

  Det er ikke uvanlig med uenighet om juridiske grensedragninger, slik som kommer fram i trygdeskandalen. Men konsekvensene av denne uenigheten henger sammen med valg av strategi for vår tilknytning til Europa.

Se alle arbeider i Cristin

• Hellum, Anne; Ikdahl, Ingunn; Strand, Vibeke Blaker & Svensson, Eva-Maria (2023). Nordic equality and anti-discrimination laws in the throes of change. Legal developments in Sweden, Finland, Norway and Iceland. Routledge. ISBN 9781032001258. 272 s.
• Ikdahl, Ingunn; Sandberg, Kirsten; Stewart, Julie; Strand, Vibeke Blaker & Wærstad, Tone Linn (2023). Hellums metode. Festskrift til Anne Hellum 70 år. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205582859. 396 s.
• Ikdahl, Ingunn; Hellum, Anne; Asland, John; Bruserud, Herman; Hjort, Maria Astrup & Jonassen, Bjørk Gudmundsdottir [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Kjønn og rett. Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202669690. 430 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver på retten har en lang tradisjon som forskningsfelt på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Retten regulerer rettigheter og plikter, rettsvern og straff – den kan skape, opprettholde og endre samfunnets fordeling av makt og ressurser mellom individer og grupper. En viktig del av samfunnsoppdraget til juristutdanningen er å skape forståelse for hvordan rettslige strukturer, regler og avgjørelser kan føre til – eller motvirke – ulikhet og diskriminering. Denne boken bringer ulike typer kjønnsperspektiv inn i en rekke av fagene som inngår i rettsvitenskapen. Artiklene omfatter både privatrettslige og offentligrettslige emner, som familierett, forvaltningsrett, velferdsrett, avtalerett, selskapsrett og strafferett. Boken inneholder også kjønnsperspektiv på tverrgående fag som rettsfilosofi, rettssosiologi, kriminologi, rettsøkonomi og yrkesetikk for jurister. Kjønn og rett: Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet er skrevet primært med tanke på jusstudenter, men er relevant for alle som interesserer seg for forholdet mellom juss, kjønn, samfunn og politikk.

Se alle arbeider i Cristin

• Ikdahl, Ingunn (2024). Hindrance or helper? Law and visions for digital transformation of the welfare state.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2024). Welfare administration as police? Digitalization and control of citizens.
• Ikdahl, Ingunn (2023). EØS-rettslige utfordringer - etter trygdeskandalen.
• Ikdahl, Ingunn (2023). Promise and perils: Paths towards a feminist digital welfare state?
• Ikdahl, Ingunn (2023). Rettssikkerhet, digitalisering og trygdeforvaltningens kontroll.
• Hellum, Anne; Ikdahl, Ingunn; Strand, Vibeke Blaker; Gunnarsson, Åsa & Svensson, Eva-Maria (2023). Introduction. Nordic gender equality and anti-discrimination laws in the throes of change. I Hellum, Anne; Ikdahl, Ingunn; Strand, Vibeke Blaker & Svensson, Eva-Maria (Red.), Nordic equality and anti-discrimination laws in the throes of change. Legal developments in Sweden, Finland, Norway and Iceland. Routledge. ISSN 9781032001258. s. 1–18. doi: http:/dx.doi.org/10.4324/9781003172840-1.
• Ikdahl, Ingunn (2023). Forvaltningens behandling av personopplysninger.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2023). Administrative control of citizens: The changing nature of welfare administration.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2023). Navs kontrollvirksomhet.
• Ikdahl, Ingunn (2023). Utfordringer for fremtidens lovgivning i Norge: Den digitale velferdsstaten.
• Ikdahl, Ingunn (2023). Legalitetsprinsippet som bidrag til trygderettslig metode.
• Ikdahl, Ingunn (2023). EØS og norsk trygdeforvaltning: Hvor står vi etter HR-2023-301-A? Om IP-adresser, personopplysninger og EØS.
• Rognlien, Ida Gundersby & Ikdahl, Ingunn (2023). Helse bak murene? Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 49(1-2), s. 3–7. doi: 10.18261/kj.49.1.1.
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2023). Juristblikk på digitalisering av velferdsstaten.
• Ikdahl, Ingunn (2023). Bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor og risiko for diskriminering.
• Ikdahl, Ingunn; Sandberg, Kirsten; Strand, Vibeke Blaker & Wærstad, Tone Linn (2023). Hilsen fra redaktørene. I Ikdahl, Ingunn; Sandberg, Kirsten; Stewart, Julie; Strand, Vibeke Blaker & Wærstad, Tone Linn (Red.), Hellums metode. Festskrift til Anne Hellum 70 år. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205582859. s. 13–21.
• Sandvik, Kristin Bergtora & Ikdahl, Ingunn (2023). De rettslige ringvirkningene av 22. juli. Vis sammendrag

  Studier Bli student Åpen dag Miniforelesninger og aktiviteter På Åpen dag kan du delta på over 100 miniforelesninger fra alle studieprogrammene på Universitetet i Oslo. Møt underviserne som er best i sine fagfelt og få spennende smakebiter på studieprogrammene som engasjerer deg! Alle Aktiviteter UiO-forelesninger Jus og kriminologi Realfag og teknologi Helsefag og medisin Samfunnsfag, økonomi og psykologi Historie, filosofi og kulturstudier Mediefag Språk, litteratur og områdekunnskap Honours-programmet Estetiske studier og musikkvitenskap Religion og teologi Pedagogiske fag og Lektorprogrammet Antall treff: 1 Det rettslige oppgjøret etter terrorangrepet 22. juli 2011 knyttes ofte til straffesaken som ble avgjort i august 2012. Men retten har spilt mange ulike roller i etterkant. Den rammer inn hvordan vi som fellesskap minnes det som hendte, og velferdsstaten er viktig for både overlevende og etterlatte. Hva sier dette om rettens muligheter og begrensninger for å skape rettferdighet etter terror?

• Ikdahl, Ingunn (2023). Trygderettslig metode. Kommentarer til HR-2021-2126-A og HR-2022-2433-A.
• Ikdahl, Ingunn (2022). Helseautonomi innenfor murene? Om retten til helse for innsatte i norske fengsler.
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2022). Fantes det et kart over handlingsrommet?
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2022). Trygdeskandalens etterspill – en tredimensjonal tragedie.
• Ikdahl, Ingunn (2022). NAVs nye virksomhetsstrategi. Vis sammendrag

  Ambisjonene i NAVs nye virksomhetsstrategi mot 2030 er store og mange: "Vi mobiliserer arbeidskraft i et arbeidsliv i omstilling. Vi gjør arbeidskraften ettertraktet og synlig for arbeidsgiverne. Alle får pengene de har krav på, enkelt og forutsigbart. Saksbehandlingen er pålitelig og rettssikker. Sammen finner vi løsninger med dem som trenger det mest." Innlegg fra NAV-direktør Hans Christian Holte. Kommentarer fra Knut Fossestøl, forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet, og Ingunn Ikdahl, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

• Ikdahl, Ingunn (2022). Forskningsfronten i årene fremover. Samarbeid mellom akademia, departementet og Nav.
• Ikdahl, Ingunn (2022). EFTA-domstolen slår ned på nok en NAV-regel. [Internett]. Rett 24.
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2022). NAV allierer seg med juss-forskerne: Skal sikre demokrati og rettsstat når maskinene overtar. [Fagblad]. Apollon.
• Ikdahl, Ingunn (2022). Hva gjør retten etter katastrofen?
• Nordrum, Jon Christian Fløysvik & Ikdahl, Ingunn (2022). Samarbeidet mellom NAV og UiO: Det juridiske fakultet.
• Ikdahl, Ingunn (2022). Fra saksbehandler til system. Kunstig intelligens i velferdsstaten.
• Ikdahl, Ingunn (2022). Fra saksbehandler til robot? Kunstig intelligens i velferdsstaten.
• Sandvik, Kristin Bergtora; Ikdahl, Ingunn; Lohne, Kjersti; Vestad, Maja; Sørlie, Anniken & Moe-Pryce, Marit (2022). Law after July 22, 2011: Survivors, Memory and Reconstruction. PRIO Paper. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ​While the criminal law and security governance aspects of the July 22 terror attack in Norway have been extensively analyzed in the academic literature, much less attention has been given to processes involving civil law, legal mobilization and legal-bureaucratic processes. ​The slow workings of the law mean that the aftermath of July 22 is still unfolding in different legal processes. This PRIO paper carves out a socio-legal research agenda intended to bridge the aforementioned knowledge gap. In so doing, it identifies various aspects of how the law deals with survivors, their families and the bereaved. It also addresses the legal debates over memorials and the reconstruction and securitization of the Norwegian Government Quarter. We argue that in choosing between extraordinary and ordinary legal mechanisms and instruments to deal with the terror attack, the state and the legal system have opted for the latter. This emphasis on “ordinary law” must be investigated. We are interested in how law distributes resources, rights and identities and sets limits on government interventions – and how individual actors and organizations mobilize the law to shape the political, popular and legal narratives around July 22.

• Ikdahl, Ingunn & Köhler-Olsen, Julia (2021). Varm favn? Rettssikkerhet i et arbeidsorientert trygdesystem.
• Ikdahl, Ingunn (2021). De «innvandrede rettskilder» og velferdsretten.
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2021). Den siste steinen må snus. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2021). Ny praksis rundt eksport av kontantstøtte – rot uten rydding. Rett24.no.
• Ikdahl, Ingunn (2021). Retten til helse - også i fengsel?
• Ikdahl, Ingunn (2021). Hva vet vi om rettens rolle?
• Ikdahl, Ingunn (2021). A closet full of clothes? Tailoring your legal activist outfit.
• Ikdahl, Ingunn (2021). Kjønn og skjønn i den velferdsrettslige responsen på 22. juli?
• Ikdahl, Ingunn & Sandvik, Kristin Bergtora (2021). 22. juli. [Internett]. Jusspodden, Moderne media. Vis sammendrag

  Det er 10 år siden terrorangrepene 22.juli 2011. 77 mennesker ble drept I angrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet, og altfor mange mennesker ble skadet eller mistet noen de var glade i. Regjeringskvartalet ble ødelagt, og det ble store økonomiske kostnader. Og i møte med de forferdelige konsekvensene av 22.juli angrepene, en helt ekstraordinær hendelse i vårt samfunn – hva er jussens rolle i møte med dette? Hvordan har retten håndtert og møtt 22.juli – og kan jussen bidra til heling av samfunnet etter slike hendelser? Og i så fall hvordan? Jussprofessorene Ingunn Ikdahl og Kristin Bergtora Sandvik forteller om overgangsrettferdighet og jussens begrensninger i dagens episode. De leder et forskningsprosjekt om 22.juli ved Det juridiske fakultet i Oslo.

• Ikdahl, Ingunn & Rognlien, Ida Gundersby (2021). The right to healthcare services in prison.
• Ikdahl, Ingunn (2021). "Never the twain shall meet?" Integrering av folketrygdloven og EØS-retten".
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2021). Kan hemmelighold stå i veien for krav på oppreisningserstatning?
• Ikdahl, Ingunn (2021). Fall med høg promille - men Edward får yrkesskadeerstatning. [Radio]. P2 nyhetsmorgen, samt nrk.no.
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2020). Kunstig intelligens som verktøy for billedbruk.
• Ugelvik, Thomas & Ikdahl, Ingunn (2020). Helsetjenester i fengsel og sunne fengsler.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Polysentri, rettskildesløyfer og rammer: Trygdepraksis som rettskilde.
• Ikdahl, Ingunn (2020). EØS og trygd.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Utredningen "Eksport av velferdsytelser" (2014): Vet vi det vi trenger å vite? Vis sammendrag

  De siste dagene har noe så usexy som en «interdepartemental utredning» fått mye plass i mediebildet. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt om innsyn i rapporten, men fått avslag fra departementet. Utredningen ble ikke kjent før den ble omtalt i granskingsutvalgets rapport, Blindsonen, i august i år. Finn Arnesen, leder av det regjeringsoppnevnte granskningsutvalget, har nå uttalt til Rett 24 at «Det man trenger å vite om denne arbeidsgruppens arbeid står i Nav-rapporten.» Har Stortinget og offentligheten fått vite det som er nødvendig om å vite om denne arbeidsgruppens utredning? Dette er viktig, fordi spørsmålet om hva man trenger å vite, også handler om hvor bredt – eller snevert – man legger opp ryddearbeidet etter trygdeskandalen. Avgrensninger må gjøres, men med omhu. Dersom man skal kunne forstå hvordan feilpraktiseringen av EØS-reglene har kunnet pågå over så lang tid, og hva som har vært departementets og regjeringens rolle, bør ikke regjeringens arbeid mot trygdeeksport anses irrelevant.

• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2020). Åpenhet og tillit etter trygdeskandalen. Vis sammendrag

  Åpenhet har blitt et sentralt stikkord i opprydningen etter trygdeskandalen. Arbeids- og sosialdepartementet har, med støtte av Statsministeren og Regjeringsadvokaten, nektet å gi Stortinget innsyn i dokumenter som kunne kastet et offentlig lys over regjeringens og departementets rolle i skandalen. Åpenhet og tillit henger sammen.

• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Mindre åpenhet. Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Trygdeskandalen: Hvem har ansvaret for at NAV tolker loven riktig? [Radio]. Podkast: KAI-podden.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. [Avis]. Dagsavisen.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Etter NOU 2020:9 Blindsonen. Hvor står diskusjonen om trygdeskandalen nå?
• Ikdahl, Ingunn (2020). Trygdepraksis som rettskilde: Polysentri, rettskildesløyfer og rammer.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Departementets løypevalg i trygdeskandalen: Ut mot skavlen, uten kart. Vis sammendrag

  Våren 2017 var departementet godt oppmerksom på betydningen av EØS-rett for norsk trygderett. Likevel ble disse spørsmålene verken utredet nærmere, eller åpent diskutert, da departementet foreslo lovendringer knyttet til pleiepenger og arbeidsavklaringspenger våren 2017. Med disse lovendringene befestet departementet et strategisk valg for forholdet mellom EØS-retten og folketrygdloven. Hva slags løypevalg ble gjort, og hvilke lærdommer kan trekkes for fremtiden? (Del 3 av 3)

• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Navs praksis var i departementets synsfelt, men ble likevel ikke sett. Vis sammendrag

  I forrige innlegg viste vi at EØS-rettens betydning for trygderettslige oppholdskrav ikke var i departementets blindsone. Som forklaring på at feilen ikke ble oppdaget, har departementet selv pekt på sin manglende kjennskap til Navs praktisering av reglene. Hvordan kan dette forstås, når departementet våren 2017 fremmet forslag om nettopp å lovfeste Navs praksis? Er det noe å lære av at departementet ikke så ut til å oppdage at praksisen de anbefalte lovfestet hadde ført til uriktige tilbakebetalingskrav og straffedommer? (Del 2 av 3)

• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Ingen blindsone? Departementets kjennskap til gråsonen. Vis sammendrag

  I august kom rapporten fra Regjeringens uavhengige granskingsutvalg for trygdeskandalen. Er alle steiner nå snudd? Er all lærdom hentet? Vi mener at sammenfatninger som at «EØS-rettens betydning har befunnet seg i blindsonen til nær sagt alle involverte» medfører en fare for at viktige erfaringer kan gå under radaren. For å komme nærmere konkrete valg, handlinger og unnlatelser som det kan trekkes lærdommer fra, retter vi fokus mot én aktør og ett tidspunkt: Arbeids- og sosialdepartementet, våren 2017. (Del 1 av 3)

• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Retten i trygdeskandalen. Vis sammendrag

  Etablering av bloggen "Retten i trygdeskandalen". Trygdeskandalen involver et mangfold av rettslige spørsmål. I denne bloggen nøster fakultetets ansatte i de enkelte trådene. Hvert innlegg står for forfatternes regning, men er faglig vurdert av redaktørene.

• Ikdahl, Ingunn (2020). Dagsnytt 18: Navskandalen: om granskingsutvalgets rapport. [TV]. NRK.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Intervju i Nyhetsettermiddag: NAV-skandalen: Om rapporten fra granskingsutvalget. [Radio]. NRK.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Nav har begått alvorlige lovbrudd som rammer mange i Trondheim. [Avis]. Adresseavisa.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Innslag på Søndagsrevyen, om offentlig tjenestepensjon. [TV]. NRK Dagsrevyen.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Thale får ikkje attlevandepensjon etter at sambuaren døydde. [Internett]. NRK.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Jussprofessor: - Nav og departementet har sovet i timen. [Avis]. Dagbladet.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Ein mogleg skandale i skandalen. [Tidsskrift]. Dag og Tid.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Rettssikkerhet i velferdsstaten. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. ISSN 1503-2965. 18(1), s. 3–6. doi: 10.18261/issn.0809-9553-2020-01-01.
• Ikdahl, Ingunn (2020). "Trygdeskandalen" - Hvordan kan vi forstå den, og hva kan vi lære?
• Ikdahl, Ingunn (2020). Trygderettspraksis som rettskilde.
• Ikdahl, Ingunn (2020). «NAV-skandalen» - hvordan kan vi forstå praksisen som ble utviklet i NAV? .
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2020). Det er vanskelig å forstå hva regjeringsadvokaten mener. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2020). Stortingets innsynsrett i Nav-saken. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2019). Avsporing om Tolley-dommen. Rett24.no.
• Ikdahl, Ingunn (2019). EØS-retten hindrer ikke oppfølging. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Intervju om trygdeskandalen. [Radio]. NRK Nyhetsmorgen.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Intervju om trygdeskandalen. [TV]. Tv2 Nyhetskanalen.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Intervju om trygdeskandalen. [TV]. Tv2 Nyhetskanalen.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Intervju om trygdeskandalen. [TV]. Tv2 Nyhetskanalen.
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2019). Fire lærdommer etter Hauglies runder med Tolley-dommen i Stortinget. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2019). Er Tolley-dommen uten betydning for trygdeskandalen? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Riise, Geir; Erikstein, Halvor; Ikdahl, Ingunn; Karlsen, Ketil; Nilsen, Runar & Risa, Alf Erling [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). NOU 2022: 19 Oljepionerene - en kompensasjonsordning. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. ISSN 978-82-583-1527-5. 2022(19).
• Høgberg, Benedikte Moltumyr; Ikdahl, Ingunn; Løvlie, Anders; Eriksen, Christoffer Conrad & Høgberg, Alf Petter (2021). Høringsinnspill til Justisdepartementet vedrørende forslag til endringer i smittevernloven om portforbud. regjeringen.no.
• Hellum, Anne & Ikdahl, Ingunn (2019). Committee on the Elimination of Discrimination Against Women (CEDAW), in Max Planck Encyclopedia of International Procedural Law. Oxford University Press.
• Ikdahl, Ingunn; Franklin, Christian; Hennig, Martin & Wibye, Johan Vorland (2019). Ikke stykkevis og delt - Rapport om Arbeids- og velferdsetatens EØS-rettslige forpliktelser. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vis sammendrag

  Rapporten ble utarbeidet i henhold til mandat fra Arbeids- og velferdsdirektøren om å «gjennomgå hvilke EØS-rettslige forpliktelser Arbeids- og velferdsetaten har i forbindelse med forvaltningen av sine ytelser og tjenester». Mandatet sa videre at rapporten skal «bidra inn i NAV sin pågående gjennomgang av etatens praksis og retningslinjer for EØS-rettslige forpliktelser på våre områder».

Se alle arbeider i Cristin